Hosea 11

11
Guds kjærlighet til Israel
1 # 2 Mos 4,22; Matt 2,15 Da Israel var ung,
fikk jeg ham kjær,
fra Egypt kalte jeg min sønn.
2Men jo mer jeg ropte på dem,
desto mer gikk de bort fra meg.
De ofret til Baal-gudene,
tente offerild for gudebilder.
3 # 2 Mos 19,4+; Jes 63,9; Hos 7,15 Det var jeg som lærte Efraim å gå
og tok dem på armen.
Men de skjønte ikke at jeg helbredet dem.
4 # 11,4 spedbarn kan også oversettes «åk». Jeg dro dem med menneskebånd,
med kjærlighets tau.
Jeg var lik en som løfter et spedbarn opp til kinnet,
jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
5De skal ikke vende tilbake til Egypt,
men Assur skal være deres konge,
for de nektet å vende om.
6 # 14,1 Sverdet skal rase i byene deres,
bryte bommene i stykker og ete om seg
på grunn av planene deres.
7Folket mitt henger fast ved sitt frafall fra meg.
De roper sammen til ham som er i det høye,
men han reiser dem ikke opp.
8 # 5 Mos 29,23; Jer 31,20 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim,
overgi deg, Israel?
Hvordan kan jeg oppgi deg som Adma,
gjøre med deg som med Sebojim?
Hjertet vender seg i meg,
all min medlidenhet våkner.
9 # 4 Mos 23,19+ Jeg vil ikke følge min brennende vrede,
ikke ødelegge Efraim en gang til.
For jeg er Gud og ikke et menneske,
hellig midt iblant dere.
Jeg vil ikke komme med redsel.
10 # 3,5; 5,14 Herren skal de følge,
som en løve skal han brøle.
Når han brøler, skal hans barn
komme skjelvende fra vest.
11Skjelvende skal de komme
som en fugl fra Egypt,
som en due fra Assur.
Jeg vil la dem bo i husene sine,
sier Herren.

Markert nå:

Hosea 11: N11BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring