1. Mosebok 37
N11BM
37
Josef og brødrene hans
1 # 35,27; Hebr 11,9 Jakob ble boende i Kanaan, det landet faren hans hadde bodd i som innflytter. 2Dette er Jakobs slektshistorie.
Da Josef var sytten år, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Som ung gutt var han sammen med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Og alt det onde han hørte om dem, gikk han til faren med. 3Israel elsket Josef mer enn alle de andre sønnene, for han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en forseggjort kjortel til ham. 4Men da brødrene så at faren elsket ham mer enn alle de andre, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham.
5En gang hadde Josef en drøm. Han fortalte den til brødrene sine. Da hatet de ham enda mer. 6Han sa til dem: «Hør hva jeg har drømt! 7Se, vi var ute på åkeren og bandt kornbånd. Kornbåndet mitt reiste seg og ble stående, mens kornbåndene deres samlet seg omkring mitt og bøyde seg for det.» 8Da sa brødrene til ham: «Skal du være konge over oss? Skal du herske over oss?» Så hatet de ham enda mer for drømmene hans og for det han sa. 9Josef hadde enda en drøm og fortalte den til brødrene sine. «Nå har jeg hatt enda en drøm», sa han. «Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» 10Da han fortalte drømmen til faren og brødrene, irettesatte faren ham og sa: «Hva slags drøm er det du har hatt? Skulle jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?» 11Brødrene ble misunnelige på ham, men faren merket seg det han hadde sagt.
12En gang var brødrene ute og gjette farens småfe ved Sikem. 13Da sa Israel til Josef: «Brødrene dine gjeter ved Sikem. Kom, jeg vil sende deg til dem.» Han svarte: «Her er jeg.» 14Da sa faren: «Gå nå og se hvordan det står til med brødrene dine og med småfeet. Kom så og gi meg beskjed!» Så sendte faren ham av sted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem.
15En mann traff på ham mens han flakket omkring på marken. «Hva leter du etter?» spurte mannen. 16«Jeg leter etter brødrene mine», svarte han. «Kan du si meg hvor de gjeter?» 17#37,17 Dotan sted ca. 25 km nord for Sikem. Mannen sa: «De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: Kom, vi går til Dotan!» Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan. 18De så ham på lang avstand, og før han kom fram, la de planer om å ta livet av ham. 19De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren! 20Kom, vi dreper ham! Vi kaster ham i en av brønnene og sier at et rovdyr har ett ham opp. Så skal vi se hva det blir av drømmene hans.»
21 # 42,22 Men da Ruben hørte det, ville han berge ham fra dem. Han sa: «Vi må ikke slå ham i hjel!» 22Så sa Ruben til dem: «La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham.» Dette sa han for å berge ham fra dem, så han kunne ta ham med tilbake til faren. 23Da Josef kom fram til brødrene sine, rev de av ham den fine kjortelen han hadde på seg. 24#Jer 38,6; Sak 9,11 Så tok de og kastet ham i brønnen. Den var tom, det fantes ikke vann i den.
25Så satte de seg for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres bar gummi, balsam og harpiks som de skulle føre ned til Egypt. 26Da sa Juda til brødrene sine: «Hva har vi igjen for å drepe vår bror og dekke over blodet hans? 27Kom, så selger vi ham til ismaelittene. La oss ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt.» Og brødrene hørte på ham. 28#39,1; Sal 105,17; Apg 7,9#37,28 kjøpmenn fra Midjan, ismaelittene kanskje samme gruppe. Jf. Dom 8,22–24. 20 sjekel ca. 228 g. Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen. De solgte Josef for tjue sjekel sølv til ismaelittene. Og de tok ham med til Egypt.
29 # 37,29 flerret han klærne tegn på sorg eller forferdelse, jf. v. 34. =sørgeskikker. Da Ruben kom til brønnen igjen og fikk se at Josef ikke var der, flerret han klærne sine. 30Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er borte! Hvor skal jeg nå gjøre av meg?»
31Da tok de Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet. 32Den fine kjortelen sendte de til faren og sa: «Denne har vi funnet. Se etter om det ikke er kjortelen til sønnen din.» 33Han undersøkte den og sa: «Det er kjortelen til sønnen min. Et rovdyr har ett ham opp. Josef er revet i hjel!» 34#37,34 sekkestrie grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger, jf. v. 29. Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sønnen sin i lange tider. 35Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. «I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket», sa han. Og faren gråt over sønnen sin.
36Men midjanittene solgte Josef i Egypt, til Potifar, som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten.

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål