Forkynneren 8
N11BM
8
Kongens ord og menneskets svakhet
1 # Jak 3,13 Hvem er som den vise,
ja, hvem kan tolke det som skjer?
Visdom lyser opp et menneskes ansikt
så det strenge draget mildnes.
2Lyd kongens befaling,
du sverget ved Gud å være ham lydig.
3Vær ikke rask til å gå bort fra ham,
og hold ikke fast ved en dårlig sak.
For kongen gjør som han vil.
4Kongens ord er lov,
hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»
5Den som holder hans bud,
erfarer ikke noe ondt;
den vise kjenner i sitt hjerte
den rette tid og vei.
6 # 3,1–8 Hver handling har sin tid og vei,
og det onde som venter mennesket,
hviler tungt på ham.
7 # 10,14 Han vet ikke hva som vil hende.
For hvem kan si ham hva som skal skje?
8 # 8,8 vinden Ordet har en dobbel mening, «vind» og «(livs)ånde». Ingen har makt over vinden
så han kan holde den tilbake.
Ingen er herre over sin dødsdag.
I krig slipper ingen fri,
lovløshet berger ikke sin mann.
9 # 4,1 Alt dette så jeg
da jeg merket meg alt som skjer under solen,
når et menneske har makt over et annet
og volder ham skade.
10Videre så jeg at urettferdige
ble lagt i graven,
mens de som kom og gikk fra det hellige stedet,
de som hadde gjort det rette,
ble glemt i byen.
Også dette er forgjeves.
11Om dommen over den onde gjerningen
ikke straks blir satt i verk,
får menneskene mot til å gjøre det onde.
12 # Sal 37,37; Fork 7,15+ # 8,12–13 Enda … vite Her viser Forkynneren ikke til det han ser, men til det han er opplært i og overbevist om. For en synder kan i mange år gjøre ondt,
og Gud lar ham likevel leve lenge.
Enda skulle også jeg vite
at det går godt for dem som frykter Gud
fordi de har ærefrykt for ham.
13 # Sal 37,20; 55,24 Men for den urettferdige lykkes det ikke,
hans liv blir kort, flyktig som en skygge,
fordi han ikke frykter Gud.
14 # 7,15+ Det er noe meningsløst
som hender på jorden:
Noen rettferdige får
hva de urettferdige fortjener,
og noen urettferdige får
hva de rettferdige fortjener.
Jeg sier: Også dette er forgjeves.
15 # 2,24+ Jeg har lovprist gleden,
for det finnes ingen annen lykke
for mennesket her under solen
enn å spise og drikke og glede seg.
Dette får følge ham i hans strev,
i de levedager Gud gir ham under solen.
16 # 1,17; 7,25 Jeg viet mitt hjerte til å lære visdommen å kjenne
og betraktet menneskenes strev på jorden.
Verken dag eller natt
hadde jeg blund på øynene,
17 # 3,11 og jeg så at mennesket
ikke kan fatte det Gud lar skje,
alt det som hender under solen.
Hvor mye han enn strever og gransker,
finner han ikke ut av det.
Selv om den vise sier at han forstår,
fatter han det ikke.

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål