5. Mosebok 9
N11BM

5. Mosebok 9

9
Herren gir seier
1Hør, Israel! Du går i dag over Jordan og drar inn for å drive bort folkeslag som er større og sterkere enn du, for å innta store byer med himmelhøye festningsmurer. 2#4 Mos 13,33 Et stort og høyvokst folk er anakittene, som du vet. Du har hørt at det blir sagt: «Hvem kan stå seg mot anakittene?» 3#4,24 Men i dag skal du vite at Herren din Gud selv går foran deg, som en fortærende ild. Han vil utrydde dem og underkue dem for deg så du raskt kan drive dem bort og gjøre ende på dem, slik Herren har sagt deg.
4 # 1 Mos 15,16; 3 Mos 18,24–30 Når Herren din Gud driver dem ut for deg, så si ikke i ditt hjerte: «Det er på grunn av min rettferdighet at Herren har latt meg komme inn i dette landet og legge det under meg.» Nei, det er fordi de har gjort urett at Herren tar landet fra disse folkeslagene. 5#1 Mos 12,2f; 5 Mos 1,4–8; 22,16–18; 26,3–5 Det er ikke fordi du er rettferdig og rettskaffen at du får gå inn og legge landet deres under deg. Nei, fordi de har gjort urett tar Herren din Gud landet fra disse folkeslagene, og fordi Herren vil holde det løftet han med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob. 6#2 Mos 32,9; 5 Mos 31,27 Så vit da at det ikke er på grunn av din rettferdighet Herren din Gud lar deg innta dette gode landet, for du er et stivnakket folk.
Israel vakte Herrens harme
7 # 2 Mos 14,11; 15,24; 16,2f; 17,2f; 4 Mos 11,1–15; 14,1–3; 25,1–5 Husk det, og glem aldri hvordan du vakte Herren din Guds harme i ørkenen. Helt fra den dagen du gikk ut av Egypt og til dere kom til dette stedet, har dere stadig gjort opprør mot Herren. 8#2 Mos 32 Ved Horeb vakte dere Herrens harme. Han ble så harm at han ville gjøre ende på dere. 9#2 Mos 24,18 Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med pakten Herren hadde sluttet med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter, uten å spise brød og uten å drikke vann. 10#2 Mos 31,18Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ord som Herren hadde talt til dere ut av ilden på fjellet den dagen dere var samlet der.
11Da de førti dager og førti netter var omme, ga Herren meg de to steintavlene, pakttavlene. 12#2 Mos 32,7–10 Og Herren sa til meg: «Stå opp og skynd deg ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypt, har gjort noe forferdelig. De har vært snare til å bøye av fra den veien jeg befalte dem å gå. De har støpt seg et gudebilde.» 13Og Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket. Se, for et stivnakket folk det er! 14Gå fra meg, så jeg kan utrydde dem og utslette deres navn under himmelen. Deg vil jeg gjøre til et sterkere og større folk enn dette.»
15Så snudde jeg og gikk ned fra fjellet, som sto i flammer. I begge hender hadde jeg de to pakttavlene. 16Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til å bøye av fra den veien Herren hadde befalt dere å gå. 17#2 Mos 32,19 Jeg grep de to tavlene med begge hender og kastet dem fra meg så de ble knust foran øynene deres.
18 # 2 Mos 34,28 Så falt jeg ned for Herrens ansikt som jeg før hadde gjort. I førti dager og førti netter spiste jeg ikke brød og drakk jeg ikke vann på grunn av all den synd dere hadde begått da dere gjorde det som er ondt i Herrens øyne og gjorde ham rasende. 19For jeg fryktet at Herren var blitt så brennende harm og vred på dere at han ville utrydde dere. Men Herren hørte min bønn også denne gangen. 20Selv mot Aron var han så harm at han ville utslette ham. Derfor ba jeg også for Aron den gangen. 21#2 Mos 32,20 Og synden dere hadde gjort, kalven, tok jeg og brente opp. Jeg knuste den og malte den til fint støv. Så kastet jeg støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
22 # 2 Mos 17,1–7; 4 Mos 11,1–3.31–34 Også i Tabera, Massa og Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens harme. 23#4 Mos 13,3; 14,1–45 Og da Herren sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa at dere skulle dra opp og innta det landet som han hadde gitt dere, da trosset dere det Herren deres Gud hadde sagt. Dere trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans røst. 24Så lenge jeg har kjent dere, har dere gjort opprør mot Herren.
Moses ber for folket
25Da falt jeg ned for Herrens ansikt og lå der i førti dager og førti netter fordi Herren hadde sagt at han ville utrydde dere. 26#2 Mos 32,11–14 Og jeg ba til Herren og sa: «Herre, min Gud, ødelegg ikke ditt eget folk som du fridde ut i din storhet og førte ut av Egypt med sterk hånd. 27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på hvor hardt, lovløst og syndig dette folket er! 28#4 Mos 14,16 Ellers kunne de si i det landet du førte oss ut av: Herren maktet ikke å føre dem til det landet han hadde lovet dem. Han hatet dem, og derfor førte han dem ut i ørkenen for å dø. 29Men de er jo ditt folk og din eiendom, som du har ført ut med din store kraft og med din utstrakte arm.»

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).


Lær mer om Bibelen 2011 bokmål

Oppmuntrer og utfordrer deg til å søke nærhet med Gud hver dag.


YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt, godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vårpersonvernerklæring.