Ordspråkene 1
1
Første samling
(Kap. 1–9)
1 # 1 Kong 3,12; 4,29–34; Fork kap. 1–2 Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel.
2Til å gi kunnskap om visdom og formaning,
til å forstå forstandige ord,
3til å ta imot formaning som gir innsikt
om ærlighet, rettferd og rett,
4til å gi uvitende vett
og den unge kunnskap og omtanke.
5Den vise skal lytte og øke sin lærdom,
den kloke lære å bruke sin tanke
6så han forstår ordspråk og bildetale,
vismenns ord og gåter.
7 # Job 28,28; Sal 111,10; Ordsp 2,5; 9,10; 15,33 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap,
de dumme forakter formaning og visdom.
Slå ikke følge med syndere
8 # 6,20; 23,22 Lytt, min sønn, til din fars formaning,
forkast ikke rettledning fra din mor!
9For det er en vakker krans om hodet,
et kjede som pryder halsen din.
10 # 1,10 Min sønn Slik taler visdomslæreren til eleven sin. Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg,
11 # Mi 7,2 om de sier: «Bli med oss,
vi legger oss på lur etter blod,
vi setter feller for uskyldige uten grunn.
12Som dødsriket sluker vi dem levende
og hele, lik dem som går i graven.
13Alle slags kostbarheter skal vi få tak i,
fylle våre hus med røvet gods.
14Våg du lykken din hos oss,
så skal vi ha felles kasse.»
15Slå ikke følge med dem, min sønn,
sett ikke foten på deres stier!
16 # 6,18; Jes 59,7 Foten deres løper lett etter det som er ondt,
og de er snare til å utøse blod.
17For det er nytteløst å spenne ut nettet
mens fuglene ser det.
18Men de ligger på lur etter sitt eget blod,
de setter feller for seg selv.
19 # 15,27; 1 Tim 6,10 Slik går det med alle som jakter på vinning,
den tar livet av sin eier.
Visdommen roper på gaten
20 # 8,1; 9,3 # 1,20 Visdommen I flere avsnitt i kap. 1–9 fremtrer Visdommen som en egen skikkelse, en stemme som taler på Guds vegne. Det hebr. ordet for «visdom» er et hunkjønnsord, og Visdommen skildres som en kvinneskikkelse. Visdommen roper høyt på gaten,
lar stemmen lyde på alle torg.
21 # 1,21 byportene var også møtesteder for rådslagninger og rettsforhandlinger. Jf. Rut 4,1ff. Hun roper ut midt i larmen,
tar til orde ved byportene:
22 # Sal 94,8 Dere uvitende, hvor lenge
skal dere elske uvitenhet?
Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott
og dårene hate kunnskap?
23Vend dere hit når jeg taler til rette!
Da lar jeg min pust strømme ut til dere
og kunngjør ordene mine for dere.
24 # Jes 65,12; 66,4; Jer 7,13 Jeg ropte, men dere ville ikke høre,
strakte hånden ut, men ingen lyttet.
25Dere kastet alle mine råd til side,
ville ikke lytte da jeg talte til rette.
26Derfor skal jeg le når ulykken rammer,
og spotte når dere blir slått av redsel,
27når redsel kommer som et uvær
og ulykke som en storm,
når nød og trengsel kommer over dere.
28 # Jes 59,2; Jer 11,11; Am 8,11f; Joh 7,34 Da skal de rope, men jeg svarer ikke,
de skal lete, men ikke finne meg.
29For de hatet kunnskap,
de valgte ikke å frykte Herren,
30de ville ikke ha mitt råd,
viste ingen respekt da jeg talte til rette.
31 # Jes 3,10f Derfor skal de smake frukten av sin ferd,
bli mette av sine egne planer.
32Den uvitende vender seg bort og mister livet,
dåren er sorgløs og går til grunne.
33Men den som hører på meg, bor trygt,
i ro uten redsel for noe ondt.
Markert nå:
Ordspråkene 1: N11BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).