4. Mosebok 14
14
Straffen for folkets misnøye
1 # 21,5; 5 Mos 1,26f Da brøt menigheten ut i høye rop, og folket gråt den natten. 2#2 Mos 16,3 Alle israelittene klaget til Moses og Aron. Hele menigheten ropte til dem: «Bare vi hadde fått dø i Egypt eller her i ørkenen. Bare vi hadde fått dø! 3Hvorfor fører Herren oss til dette landet så vi må falle for sverd og kvinnene og småbarna våre bli krigsbytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!»
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet. 6#13,30#14,6 flerret klærne tegn på sorg eller forferdelse. =sørgeskikker. Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine 7og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land. 8Om han har sin glede i oss, fører Herren oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9#5 Mos 20,3f; 32,30f; Sal 121,5 Gjør bare ikke opprør mot Herren! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men Herren er med oss. Vær ikke redde for dem!»
10 # 2 Mos 17,4; 1 Sam 30,6 Men hele menigheten ropte at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg for alle israelittene ved telthelligdommen. 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge skal de la være å tro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn iblant dem? 12#2 Mos 32,10f; 5 Mos 9,14 La meg slå dem med pest og drive dem bort! Så vil jeg gjøre deg til et folk som er større og mektigere enn de.
13Moses sa til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft førte folket opp fra landet deres, 14#2 Mos 13,21; Jos 9,9 og de har fortalt det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du viser deg for dem øye mot øye, Herre, når din sky står over dem, og at du går foran dem i en skysøyle om dagen og i en ildsøyle om natten. 15Lar du dette folket dø, alle som en, da kommer folkene som har hørt ryktet om deg, til å si: 16#5 Mos 9,28; Esek 20,14 «Herren maktet ikke å føre dette folket inn i landet som han med ed hadde lovet dem, så han slaktet dem ned i ørkenen.» 17Men nå, Herre, vis din store makt, slik du har sagt det: 18#2 Mos 20,5; 34,6f+ «Herren er sen til vrede og rik på miskunn. Han tilgir skyld og lovbrudd, men lar ikke den skyldige slippe straff. Han straffer barna i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd.» 19Tilgi i din store trofasthet den synden dette folket har gjort, slik du har tilgitt dette folket helt fra Egypt og til nå.
20Da sa Herren: Jeg tilgir dem, slik du ber om. 21#Jes 6,3 Men så sant jeg lever, så sant Herrens herlighet fyller hele jorden: 22Ingen av disse mennene som har sett min herlighet og sett de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve for tiende gang og ikke hørt på det jeg har sagt, 23#26,65; 5 Mos 1,35 sannelig, ingen av dem skal se landet jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen som forakter meg, skal se det! 24#Jos 14,6–14 Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få innta det. 25#14,25 Sivsjøen her Akaba-bukten. Men i dalene bor amalekittene og kanaaneerne. I morgen må dere snu og dra ut i ørkenen, langs veien mot Sivsjøen.
26 Herren sa til Moses og Aron: 27Hvor lenge skal denne onde menigheten klage til meg? Jeg har hørt hvordan israelittene klager over meg. 28#14,2 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har ropt meg i øret, slik skal jeg gjøre med dere. 29#1,45f I denne ørkenen skal likene deres bli liggende, alle dere som ble mønstret i manntallet, alle fra tjue år og oppover som har klaget over meg. 30#26,65 Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle få bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31#5 Mos 1,39 Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendens bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket. 32Men likene av dere skal bli liggende her i ørkenen. 33#Sal 95,10f; 1 Kor 10,5; Hebr 3,17; Jud 5 Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år. De skal lide for deres utroskap til den siste av dere ender som lik i ørkenen. 34#13,25; Esek 4,6 Slik dere utforsket landet i førti dager, skal dere bære skylden deres i førti år, et år for hver dag. Dere skal få kjenne min uvilje. 35Jeg, Herren, har sagt at slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har sverget seg sammen mot meg. I denne ørkenen skal de ende sine dager, her skal de dø.
36De mennene som Moses hadde sendt for å utforske landet, vendte tilbake og satte hele menigheten opp mot ham ved å spre dårlig rykte om landet, 37#13,32 og disse mennene som satte ut onde rykter om landet, døde av pest for Herrens ansikt. 38Av de mennene som dro for å utforske landet, overlevde bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn.
39Da Moses sa dette til alle israelittene, ble folket grepet av dyp sorg. 40#5 Mos 1,41–44 Neste morgen sto de tidlig opp og gikk oppover mot høydedraget. «Kom», sa de, «så går vi opp til det stedet Herren har talt om. For vi har syndet.» 41Men Moses sa: «Hvorfor vil dere trosse Herrens ord? Dette kommer ikke til å lykkes. 42Gå ikke opp dit, for Herren er ikke midt iblant dere. Dere vil bare bli slått av fienden. 43For der møter dere amalekittene og kanaaneerne, og da faller dere for sverd! Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil han ikke være med dere.»
44Likevel var de trassige og gikk oppover mot høydedraget. Men verken Herrens paktkiste eller Moses forlot leiren. 45#14,45 Horma hebr. for «slått med bann». Jf. 4 Mos 21,3. Byen ligger lengst sør i Kanaan, nær Beer-Sjeba, og ble tidligere kalt Sefat. Jf. Dom 1,17. Da kom de ned, både amalekittene og kanaaneerne som bodde på dette fjellet. De slo israelittene og forfulgte dem helt til Horma.
Markert nå:
4. Mosebok 14: N11BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
4. Mosebok 14
14
Straffen for folkets misnøye
1 # 21,5; 5 Mos 1,26f Da brøt menigheten ut i høye rop, og folket gråt den natten. 2#2 Mos 16,3 Alle israelittene klaget til Moses og Aron. Hele menigheten ropte til dem: «Bare vi hadde fått dø i Egypt eller her i ørkenen. Bare vi hadde fått dø! 3Hvorfor fører Herren oss til dette landet så vi må falle for sverd og kvinnene og småbarna våre bli krigsbytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!»
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet. 6#13,30#14,6 flerret klærne tegn på sorg eller forferdelse. =sørgeskikker. Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine 7og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land. 8Om han har sin glede i oss, fører Herren oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9#5 Mos 20,3f; 32,30f; Sal 121,5 Gjør bare ikke opprør mot Herren! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men Herren er med oss. Vær ikke redde for dem!»
10 # 2 Mos 17,4; 1 Sam 30,6 Men hele menigheten ropte at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg for alle israelittene ved telthelligdommen. 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge skal de la være å tro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn iblant dem? 12#2 Mos 32,10f; 5 Mos 9,14 La meg slå dem med pest og drive dem bort! Så vil jeg gjøre deg til et folk som er større og mektigere enn de.
13Moses sa til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft førte folket opp fra landet deres, 14#2 Mos 13,21; Jos 9,9 og de har fortalt det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du viser deg for dem øye mot øye, Herre, når din sky står over dem, og at du går foran dem i en skysøyle om dagen og i en ildsøyle om natten. 15Lar du dette folket dø, alle som en, da kommer folkene som har hørt ryktet om deg, til å si: 16#5 Mos 9,28; Esek 20,14 «Herren maktet ikke å føre dette folket inn i landet som han med ed hadde lovet dem, så han slaktet dem ned i ørkenen.» 17Men nå, Herre, vis din store makt, slik du har sagt det: 18#2 Mos 20,5; 34,6f+ «Herren er sen til vrede og rik på miskunn. Han tilgir skyld og lovbrudd, men lar ikke den skyldige slippe straff. Han straffer barna i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd.» 19Tilgi i din store trofasthet den synden dette folket har gjort, slik du har tilgitt dette folket helt fra Egypt og til nå.
20Da sa Herren: Jeg tilgir dem, slik du ber om. 21#Jes 6,3 Men så sant jeg lever, så sant Herrens herlighet fyller hele jorden: 22Ingen av disse mennene som har sett min herlighet og sett de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve for tiende gang og ikke hørt på det jeg har sagt, 23#26,65; 5 Mos 1,35 sannelig, ingen av dem skal se landet jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen som forakter meg, skal se det! 24#Jos 14,6–14 Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få innta det. 25#14,25 Sivsjøen her Akaba-bukten. Men i dalene bor amalekittene og kanaaneerne. I morgen må dere snu og dra ut i ørkenen, langs veien mot Sivsjøen.
26 Herren sa til Moses og Aron: 27Hvor lenge skal denne onde menigheten klage til meg? Jeg har hørt hvordan israelittene klager over meg. 28#14,2 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har ropt meg i øret, slik skal jeg gjøre med dere. 29#1,45f I denne ørkenen skal likene deres bli liggende, alle dere som ble mønstret i manntallet, alle fra tjue år og oppover som har klaget over meg. 30#26,65 Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle få bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31#5 Mos 1,39 Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendens bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket. 32Men likene av dere skal bli liggende her i ørkenen. 33#Sal 95,10f; 1 Kor 10,5; Hebr 3,17; Jud 5 Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år. De skal lide for deres utroskap til den siste av dere ender som lik i ørkenen. 34#13,25; Esek 4,6 Slik dere utforsket landet i førti dager, skal dere bære skylden deres i førti år, et år for hver dag. Dere skal få kjenne min uvilje. 35Jeg, Herren, har sagt at slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har sverget seg sammen mot meg. I denne ørkenen skal de ende sine dager, her skal de dø.
36De mennene som Moses hadde sendt for å utforske landet, vendte tilbake og satte hele menigheten opp mot ham ved å spre dårlig rykte om landet, 37#13,32 og disse mennene som satte ut onde rykter om landet, døde av pest for Herrens ansikt. 38Av de mennene som dro for å utforske landet, overlevde bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn.
39Da Moses sa dette til alle israelittene, ble folket grepet av dyp sorg. 40#5 Mos 1,41–44 Neste morgen sto de tidlig opp og gikk oppover mot høydedraget. «Kom», sa de, «så går vi opp til det stedet Herren har talt om. For vi har syndet.» 41Men Moses sa: «Hvorfor vil dere trosse Herrens ord? Dette kommer ikke til å lykkes. 42Gå ikke opp dit, for Herren er ikke midt iblant dere. Dere vil bare bli slått av fienden. 43For der møter dere amalekittene og kanaaneerne, og da faller dere for sverd! Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil han ikke være med dere.»
44Likevel var de trassige og gikk oppover mot høydedraget. Men verken Herrens paktkiste eller Moses forlot leiren. 45#14,45 Horma hebr. for «slått med bann». Jf. 4 Mos 21,3. Byen ligger lengst sør i Kanaan, nær Beer-Sjeba, og ble tidligere kalt Sefat. Jf. Dom 1,17. Da kom de ned, både amalekittene og kanaaneerne som bodde på dette fjellet. De slo israelittene og forfulgte dem helt til Horma.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).