3. Mosebok 27

27
Innløsning av hellige gaver
1 Herren sa til Moses: 2Tal til israelittene og si til dem: Når noen vil innfri et løfte som gjelder mennesker viet til Herren, skal løsesummen fastsettes slik: 3En mann som er mellom tjue og seksti år, skal ha en verdi på femti sjekel sølv etter helligdommens vekt. 4Er det en kvinne, skal hun ha en verdi på tretti sjekel. 5Er det et menneske som er mellom fem og tjue år, skal verdien av en gutt være tjue sjekel og av en jente ti sjekel. 6Er det et barn mellom en måned og fem år, skal verdien av en gutt være fem sjekel sølv og av en jente tre sjekel sølv. 7Er det et menneske på seksti år eller mer, skal verdien av en mann være femten sjekel og av en kvinne ti sjekel. 8Er noen så fattig at han ikke kan betale disse pengene, skal han stilles fram for presten, og presten skal fastsette verdien på ham. Presten skal sette verdien etter det han som ga løftet, har råd til.
9Gjelder løftet slike dyr som kan ofres til Herren, skal alt en gir av dem, være hellig. 10En må ikke erstatte det eller bytte det ut med et annet dyr, verken et godt dyr med et dårlig eller et dårlig med et godt. Skulle en likevel bytte et dyr med et annet, skal både dyret som byttes ut, og det andre regnes for hellige. 11Gjelder løftet et urent dyr, et av dem som ikke kan ofres til Herren, skal det føres fram for presten. 12Og presten skal verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Den verdi som presten fastsetter, skal det ha. 13Men skulle eieren ønske å innløse det, skal han legge en femtedel til verdien.
14Når noen vier huset sitt som en helligdom til Herren, skal presten fastsette verdien på det, enten det er godt eller dårlig. Den verdien som presten fastsetter, skal gjelde. 15Vil den som har helliget huset sitt, innløse det, skal han betale en femtedel mer enn det er verdsatt til. Da blir det hans.
16Når noen helliger et stykke av sin odelsjord til Herren, skal verdien fatstsettes etter mengden av såkorn: Til en homer bygg svarer femti sjekel sølv. 17Helliger han jorden fra frigivelsesåret av, skal den fastsatte verdien gjelde fullt ut. 18Men er det etter frigivelsesåret han helliger jorden, skal presten regne ut verdien etter de år som er igjen til neste frigivelsesår, og prisen skal settes ned tilsvarende. 19Men skulle den som har helliget et stykke jord, ønske å innløse det, skal han legge en femtedel til verdien. Da er det hans for godt. 20Men innløser han ikke jordstykket, eller selger han det til en annen, kan det ikke innløses mer. 21#27,28ff Når det gis fri i frigivelsesåret, skal det være viet til Herren, på samme måte som bannlyst jord. Presten skal få det i eie.
22Når noen helliger til Herren et kjøpt jordstykke som ikke har hørt til hans odelsjord, 23skal presten regne ut verdien etter den tid som er igjen til neste frigivelsesår, og mannen skal betale pengene samme dag. De skal være viet til Herren. 24I frigivelsesåret faller jorden tilbake til selgeren, han som har odelsretten. 25All fastsettelse av verdi skal være i den vekten som brukes ved helligdommen, der en sjekel er tjue gera.
26 # 2 Mos 13,2f; 34,19 Førstefødte dyr i buskapen må ingen hellige. Som førstefødte hører de Herren til. Enten det er storfe eller småfe, hører de Herren til. 27Er det urene dyr, skal en løse dem inn etter verdien og legge til en femtedel. Blir de ikke innløst, skal de selges for verdien. 28#4 Mos 21,2; 5 Mos 3,6; 7,2; Jos 6,18; Mi 4,13 Når en mann vier noe av alt det han eier, til Herren som bannlyst gods, enten det er folk eller fe eller odelsjord, da må det ikke selges eller innløses. Alt som er bannlyst, er høyhellig og hører Herren til. 29#1 Sam 15,3.9f Et menneske som er bannlyst, kan ikke innløses. Det skal dø.
30 # 4 Mos 18,21; 5 Mos 14,22 All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren. 31Men skulle noen ønske å løse inn noe av tienden, skal han legge til en femtedel. 32All tiende av storfe og småfe, av alt som går under gjeterens stav, hvert tiende dyr, skal være viet til Herren. 33En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det. Men skulle det likevel bli byttet i et annet, skal både dyret som byttes ut, og det andre være hellige. De kan ikke løses inn.
34Dette er de bud til israelittene som Herren ga Moses på Sinai-fjellet.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring