1. Mosebok 31
31
Jakob flykter fra Laban
1Jakob fikk høre at Labans sønner sa: «Jakob har tatt alt far eide. Denne rikdommen har han skaffet seg av det som tilhørte vår far.» 2Jakob så på ansiktet til Laban at han ikke var den samme mot ham som før. 3#26,3+ Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til fedrelandet ditt og slekten din. Jeg skal være med deg.»
4Da sendte Jakob bud etter Rakel og Lea og ba dem komme ut på marken der han var med buskapen sin. 5Han sa til dem: Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er den samme mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg. 6Dere vet at jeg har arbeidet for faren deres av all min kraft. 7Og så har han bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger. Men Gud har ikke latt ham gjøre meg noe ondt. 8#30,32f Når han sa: «De flekkete dyrene skal være din lønn», fikk hele buskapen flekkete unger. Og når han sa: «De stripete dyrene skal være din lønn», fikk hele buskapen stripete unger. 9Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg. 10I paringstiden til småfeet hadde jeg en drøm. Jeg så at bukkene som paret seg med småfeet var stripete, flekkete og droplete. 11Og i drømmen sa Guds engel til meg: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.» 12Da sa han: «Løft blikket, så skal du se at alle bukkene som parer seg med småfeet, er stripete, flekkete og droplete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg. 13#28,13ff Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en steinstøtte og ga meg et løfte. Stå nå opp og dra bort fra dette landet, og vend tilbake til landet der du er født!»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå arv og del i vår fars hus? 15Regner han oss ikke for fremmede? Han har jo solgt oss og brukt opp summen han fikk for oss. 16For all den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå bare alt det Gud sier du skal gjøre!»
17Så gjorde Jakob seg klar og satte konene og barna sine opp på kamelene. 18Han førte med seg all buskapen, den han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, og alle eiendelene han hadde samlet. Han ville dra til sin far Isak i landet Kanaan.
19 # 31,19 terafer hebr. terafim, små gudebilder eller hellige gjenstander i familiens eie. De kunne bl.a. brukes når en ville ta varsler. Jf. Dom 18; Esek 21,26. Laban var borte for å klippe sauene sine. Da stjal Rakel farens terafer. 20#31,20 lurte Hebr. har «stjal hjertet hans». Og Jakob lurte arameeren Laban; for han sa ikke noe om at han ville flykte. 21#31,21 elven Eufrat. Så flyktet han med alt det han eide. Han brøt opp, satte over elven og dro i retning av Gilead-fjellet.
Laban følger etter Jakob
22Den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet. 23Da tok han slektningene sine med seg, forfulgte ham sju dagsreiser og nådde ham igjen på Gilead-fjellet. 24#20,3+ Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten. Han sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!»
25Da Laban nådde fram til Jakob, hadde han slått opp teltet sitt på fjellet. Laban og slektningene hans slo også leir på Gilead-fjellet. 26#31,26 lurt meg >v. 20. Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som om de var krigsfanger. 27Hvorfor flyktet du i all hemmelighet og lurte meg? Hvorfor fortalte du meg ikke noe, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sang, med håndtromme og lyre? 28Du lot meg ikke engang få kysse barnebarna og døtrene mine. Nå har du handlet uklokt. 29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men deres fars Gud sa til meg i natt: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!’ 30#31,19 Nå har du altså reist fordi du lengtet slik etter din fars slekt. Men hvorfor stjal du gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte du kunne ta døtrene dine fra meg med makt. 32Men den du finner gudene dine hos, skal miste livet. I nærvær av slektningene våre kan du selv se etter hva jeg har med meg, og ta det som er ditt!» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt og i teltene til Lea og de to slavekvinnene, men fant ikke noe. Så gikk han ut av Leas telt og inn i teltet til Rakel. 34Rakel hadde tatt terafene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban saumfarte hele teltet, men fant ingen ting. 35Og Rakel sa til faren: «Herren min må ikke bli sint, men jeg kan ikke reise meg for deg, for jeg har det på kvinners vis.» Så lette han, men terafene fant han ikke.
36Da ble Jakob sint og anklaget Laban. Han sa til ham: «Hva galt har jeg gjort, eller hvilken synd, siden du forfølger meg slik? 37Du har saumfart alt jeg eier. Hva fant du som hører til ditt hus? Legg det fram her i nærvær av mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to! 38Nå har jeg vært hos deg i tjue år. Sauene og geitene dine har aldri født for tidlig, og værene i flokken din har jeg ikke spist. 39#2 Mos 22,10–13 Jeg kom ikke til deg med dyr som var revet i hjel, men bar tapet selv. Var noe stjålet, krevde dere erstatning av meg, enten det var stjålet om dagen eller om natten. 40Heten fortærte meg om dagen og kulden om natten; søvnen flyktet fra øynene mine. 41I tjue år har jeg vært i ditt hus. Fjorten år har jeg arbeidet for de to døtrene dine og seks år for småfeet ditt, og ti ganger har du endret lønnen min. 42#31,24.29#31,42 Isaks Redsel den Gud Isak fryktet. Dette gudsnavnet forekommer bare her og i v. 53. Hadde ikke min fars Gud vært med meg, han som er Abrahams Gud og Isaks Redsel, da hadde du nå sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og slitet hendene mine har hatt, og i natt felte han sin dom.»
43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og buskapen er min buskap. Alt det du ser, er mitt. Hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller barna de har født? 44La oss nå slutte en pakt, du og jeg! Den skal være vitne mellom meg og deg.»
Jakob og Laban slutter pakt
45Da tok Jakob en stein og reiste den som en støtte. 46#31,46 måltid hellig handling når en pakt ble stadfestet. Og han sa til slektningene sine: «Sank sammen stein!» Så tok de steiner og laget en røys, og de holdt måltid der ved røysen. 47#31,47 Jegar-Sahaduta aram. ord som betyr «vitne-røysen», hebr. Gal-Ed. Laban kalte den Jegar-Sahaduta, og Jakob kalte den Gal-Ed. 48#Jos 22,27; 24,27 Laban sa: «Denne røysen skal i dag være vitne mellom meg og deg.» Derfor kalte de den Gal-Ed 49#31,49 Mispa by i Gilead. Navnet betyr «vakttårn». og Mispa, for han sa: «Herren skal holde øye med meg og deg når vi ikke lenger ser hverandre. 50#1 Sam 12,5f Hvis du ydmyker døtrene mine eller tar deg andre koner ved siden av dem, da skal du vite at Gud er vitne mellom meg og deg om det ikke er et menneske til stede.» 51Så sa Laban til Jakob: «Se denne steinrøysen og støtten som jeg har reist mellom meg og deg! 52Denne røysen skal være vitne, og støtten skal være vitne: Jeg skal ikke passere denne røysen på vei mot deg, og du skal ikke passere røysen eller støtten på vei mot meg for å gjøre noe ondt. 53#31,53 Isaks Redsel >v. 42. Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Så sverget Jakob ved sin far Isaks Redsel. 54Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og ba slektningene sine til måltid. De spiste og ble på fjellet natten over.
55Morgenen etter sto Laban tidlig opp. Han kysset døtrene sine og barna deres og velsignet dem. Så vendte Laban hjem igjen.
Markert nå:
1. Mosebok 31: N11BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).