2. Kongebok 7
N11BM
7
Arameerne flykter fra Samaria
1 # 7,1 en sea ca. 12 l. Da sa Elisja: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en sea fint mel selges for en sjekel ved byporten i Samaria, og to sea byggmel selges for en sjekel.» 2Kongens våpenbærer og beste støtte tok til orde og sa til gudsmannen: «Om så Herren laget luker i himmelen, kunne ikke dette skje!» Elisja svarte: «Du skal få se det med egne øyne, men du får ikke spise av melet.»
3 # 3 Mos 13,46 Nå satt det ved byporten fire menn som led av en hudsykdom. De sa til hverandre: «Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør? 4Sier vi at vi vil gå inn i byen, kommer vi til å dø, for der er det hungersnød. Blir vi sittende her, vil vi også dø. Kom, nå går vi over til arameernes leir! Lar de oss leve, berger vi livet. Dreper de oss, dør vi.» 5I skumringen brøt de opp for å dra til arameernes leir. Men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der. 6#19,7Herren hadde latt arameerne få høre larmen av vogner og hester, larmen av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Nå har Israels konge leid inn hetittkongene og egypterkongene for å overfalle oss!» 7Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene, hestene og eslene sine, hele leiren slik den lå, og flyktet for å berge livet.
8Da disse mennene med hudsykdom kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, hvor de spiste og drakk. De tok med seg sølv, gull og klær og gikk bort og gjemte det. Så kom de tilbake og gikk inn i et annet telt. De tok med seg det som var der også, og gikk bort og gjemte det. 9Men så sa de til hverandre: «Det er ikke rett, det vi gjør nå. Dette er dagen for gode nyheter. Tier vi og venter til morgenen gryr, fører vi skyld over oss. Kom, la oss gå og fortelle dette i kongens slott!»
10Så gikk de og ropte på vakten i byporten. «Vi kom til arameernes leir», fortalte de, «og der var det ingen å se og ingen å høre. Men hestene og eslene sto bundet, og teltene var som de pleier å være.» 11Portvaktene ropte dette videre, og det ble meldt i kongens slott.
12Kongen sto opp midt på natten og sa til mennene sine: «Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi sulter. Derfor har de forlatt leiren og gjemt seg ute på marken. De tenker som så: Når folk drar ut av byen, griper vi dem levende, og så kan vi trenge inn i byen.» 13Men en av kongens menn svarte: «La noen ta fem av de hestene som ennå er igjen i byen. Vi sender dem av sted, så får vi se. Det kan jo ikke gå dem verre enn alle israelittene som er igjen i byen, eller alle de israelittene som allerede er omkommet.» 14Så hentet de to ryttere, som kongen sendte ut etter arameerhæren. «Ri av gårde og se etter!» sa han. 15De fulgte etter arameerne helt til Jordan, og hele veien lå det fullt av klær og annet utstyr som arameerne hadde kastet fra seg da de flyktet. Sendebudene kom tilbake og meldte dette til kongen.
16Da dro folket ut og plyndret arameernes leir. Og det gikk som Herren hadde sagt: En sea fint mel ble solgt for en sjekel og to sea byggmel for en sjekel. 17#7,2 Kongen hadde satt sin våpenbærer og beste støtte til å ha oppsyn med byporten. Men folkemengden trampet ham i hjel i porten. Det gikk som gudsmannen hadde sagt den gangen kongen kom til ham. 18Da sa han jo til kongen: «I morgen på denne tiden skal to sea byggmel selges for en sjekel ved byporten i Samaria og en sea fint mel selges for en sjekel.» 19Da tok kongens våpenbærer til orde og sa til gudsmannen: «Om så Herren laget luker i himmelen, kunne ikke slikt skje!» Men gudsmannen svarte: «Du skal få se det med egne øyne, men du får ikke spise av melet.» 20Og slik gikk det altså med ham. Folkemengden trampet ham i hjel i byporten.

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål