Romerbrevet 8:12-30

Derfor, søsken, skylder vi ikke kjøttet noe, slik at vi skulle leve slik det vil. For dersom dere lever etter kjøttet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve. For alle som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere fikk ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Dere fikk barnekårets Ånd, og i Ånden roper vi: «Abba, Far!» Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn, og hvis vi er barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med Ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med Ham. Jeg er overbevist om at lidelsene i den nåværende tid er for ingenting å regne sammenlignet med den herligheten som skal bli åpenbart på oss. For skapningen lengter i ivrig forventning etter åpenbaringen av Guds barn. Skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av Ham som la den under forgjengelighet, men med håp. For skapningen selv skal bli fridd ut fra forgjengelighetens trelldom og ført inn i herlighetens frihet, den som tilhører Guds barn. Vi vet at hele skapningen stønner og sukker som i fødselsveer, helt til denne tid. Ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde sukker med oss selv og venter med iver på barnekåret, vår kropps forløsning. For i dette håpet ble vi frelst, men et håp som blir sett, er ikke lenger noe håp. For hvorfor håper en fortsatt på det en ser? Men hvis vi håper på det vi ikke ser, lengter vi etter det med utholdenhet. På samme måte hjelper også Ånden oss i våre svakheter. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord. Han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinnelag er, for Han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje. Vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning. For dem som Han kjente på forhånd, har Han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at Han skulle være Den Førstefødte blant mange søsken. Dem som Han forut har bestemt, har Han også kalt. Og dem Han har kalt, har Han også rettferdiggjort. Dem Han har rettferdiggjort, har Han også herliggjort.