Romerbrevet 2:1-16

Derfor kan du ikke unnskyldes, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i hver sak du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. For du som dømmer, gjør de samme ting. Vi vet at Guds dom, den som er i samsvar med sannheten, hviler over dem som gjør den slags. Regner du med, du menneske som dømmer dem som gjør slike ting, og som selv gjør de samme, at du skal kunne flykte fra Guds dom? Eller forakter du Hans rikdom på godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse? Men ved din hardhet og ditt hjerte som ikke vil vende om samler du deg vrede til vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom skal åpenbares. Han skal gi enhver etter hans gjerninger: Han gir evig liv til dem som ved tålmodig utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og uforgjengelighet. Han lar harme og vrede komme over dem som søker sitt eget og er ulydige mot sannheten, men som derimot lyder urettferdigheten. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, over jøde først og så over greker. Men Han gir herlighet, ære og fred til hver den som gjør det gode, til jøde først og så til greker. For Gud gjør ikke forskjell på folk. For alle som syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov, og alle som syndet i loven, skal bli dømt ved loven – for det er ikke de som hører loven, som er rettferdige for Gud, men de som lever etter loven, som skal bli rettferdiggjort. Når hedningfolk som ikke har loven, av naturen gjør det loven lærer, er de sin egen lov, selv om de ikke har loven; de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertet deres; og samvittigheten deres vitner sammen med dem; det samme gjelder tankene deres, som innbyrdes enten anklager eller unnskylder dem – på den dagen da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.