Salmenes bok 104

104
Lovprisning til den opphøyde Herre for Hans skaperverk og Hans omsorg
1 # 103,1; 1 Mos 1—2 Lov Herren, min sjel! Herre, min Gud, Du er overmåte stor. Du er kledd i herlighet og majestet,
2Du brer lys om Deg som en kappe, og spenner himlene ut som en teltduk.
3 # [Am 9,6] I vannene legger Han bjelkene til sine øvre saler, Han gjør uværsskyene til sin vogn, Han farer fram på vindens vinger,
4Han gjør sine engler til ånder#104,4 eller: vinder, sine tjenere til en ildslue.
5 # 98; 12; Job 36,4f Han som tuftet jorden på dens grunnvoller, så den aldri i evighet skulle rokkes,
6 # 1 Mos 1,6; 6f med dypet dekket Du den som med en kappe. Vannene sto over fjellene.
7For Din trussel flyktet de, ved røsten av Din torden styrtet de av sted.
8De strømmet over fjellene. De sank ned i dalene, til stedet som Du hadde beredt for dem.
9 # [Jer 5,22] Du har satt en grense som de ikke kan overstige, så de ikke skal vende tilbake for å dekke jorden.
10Han sender kildevell inn i dalene. De finner vei mellom fjellene.
11De gir drikke til hvert dyr på marken. Villeslene slukker sin tørst.
12Over dem har himmelens fugler sine hjem. Fra grenene løfter de sin sang.
13 # 147,8 Han vanner fjellene fra sine øvre saler. Jorden mettes med frukten av Dine gjerninger.
14 # 147,8f; 1 Mos 1,29; Job 28,5 Han lar gresset gro for dyrene og vekster for å tjene mennesket, så føden#104,14 brød skyter opp fra jorden:
15 # Dom 9,13 Vin som gjør menneskehjertet glad, olje som får ansiktet til å skinne, og brød som styrker menneskets hjerte.
16Herrens trær mettes, Libanons sedrer som Han plantet,
17der fuglene bygger sine reir. Storken har sitt hjem i sypresstrær.
18 # 3 Mos 11,5 De høye fjellene er for villgeitene. Klippene er tilfluktssted for fjellgrevlingene.
19 # 1 Mos 1,14 Han satte månen til å angi tider. Solen vet sin nedgang.
20 # [Jes 45,7] Du senker mørket, og det er natt når alle skogens dyr kryr fram.
21 # Job 39,1 De unge løvene brøler etter sitt bytte for å kreve sin mat fra Gud.
22Solen står opp, og de samler seg, de går til hvile i sine huler.
23Mennesket går ut til sin gjerning og sitt arbeid til kvelden kommer.
24 # 65,10; Ordsp 3,19 Herre, hvor mange Dine gjerninger er! I visdom har Du gjort dem alle. Jorden er full av Din eiendom.
25Dette havet som er så stort og vidt til begge sider, hvor det myldrer av levende skapninger uten tall, både små og store.
26 # 47; 14f; Job 41,1 Der seiler skipene omkring, der er Leviatan, som Du har dannet for å leke der.
27 # 136,25 Alle venter de på Deg, at Du skal gi dem mat i rette tid.
28Det Du gir dem, samler de inn. Du åpner Din hånd; de mettes med det som godt er.
29Du skjuler Ditt ansikt; de blir skremt. Du tar deres livsånde#104,29 hebr.: ruah: ånd tilbake; de dør og vender tilbake til støvet.
30 # Jes 32,15 Du sender ut Din Ånd; de blir skapt. Og Du fornyer jordens overflate.
31 # 1 Mos 1,31 Må Herrens herlighet#104,31 ære forbli til evig tid! Må Herren glede seg i sine gjerninger!
32 # 144,5; Hab 3,10 Han fester sitt blikk på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og de ryker.
33 # 63,5 Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever. Jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
34 # 19,15 Må min tilbedelse#104,34 tale, ettertanke være til velbehag for Ham! Jeg vil glede meg i Herren.
35 # 37,38 Må syndere bli utryddet fra jorden, så de ugudelige ikke lenger finnes! Lov Herren, min sjel! Halleluja!

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring