Profeten Jesaja 30:1-17

Ve de opprørske barna», sier Herren, «de som følger råd som ikke er fra Meg, som slutter en pakt, men ikke ved Min Ånd. Slik legger de bare synd til synd. De bryter opp for å gå ned til Egypt uten at de har bedt om råd fra Min munn, for å bli sterke ved Faraos styrke, og for å ta sin tilflukt til Egypts skygge. Men Faraos styrke skal bli til skam for dere, og tilflukten under Egypts skygge skal føre til vanære. For Israels høvdinger var ved Soan, og sendebudene kom til Hanes. Hver av dem blir til skamme ved et folk som ikke er til gagn for dem, som ikke kan hjelpe eller gagne, men bare være til skam og vanære.» Byrden om villdyrene fra Negev. Gjennom et land med nød og trengsel, hvor løvinnen og løven holder til sammen med giftslangen og den flammende, flygende slangen, skal de føre sine rikdommer av sted på ryggen av esler og sine skatter på pukler av kameler, til et folk som ikke kan hjelpe. For hjelpen fra Egypt er forgjeves og nytteløs. Derfor kaller jeg det: «Rahaab-Hem-Shebeth». Gå nå og skriv det på en tavle for dem, og skriv det ned i en bokrull, så det kan tas vare på for kommende dager, for all tid, i all evighet: Dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov. De sier til seerne: «Ikke se», og til dem som har syner: «Ikke forkynn oss de rette synene. Tal smigrende ord til oss, se forførende syner! Vend dere bort fra veien, bøy av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt ansikt!» Derfor sier Israels Hellige: «Fordi dere forkaster dette ordet og stoler på undertrykkelse og fordervelse og setter deres lit til dette, derfor skal denne misgjerningen bli for dere som et revnet stykke, ferdig til å rase sammen, en sprekk som utvider seg på en høy mur. Sammenbruddet kommer plutselig, på et øyeblikk. Når det knuses, er det som når pottemakerens kar knuses i småbiter. Han sparer det ikke. Blant bitene som er igjen etter at det er knust, finnes det ikke engang et skår til å hente glør fra ildstedet eller vann fra brønnen.» Så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og hviler, skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke. Dere sa: «Nei, vi vil flykte på hester.» – Derfor skal dere sannelig flykte! – Og dere sa: «Vi skal ri på raske dyr.» Derfor skal de som forfølger dere, være raske. Ett tusen skal flykte ved trusselen fra en eneste, ved trusselen fra fem skal dere flykte, helt til resten av dere bare er som en flaggstang på fjellets tinde, som et banner på høyden.