Første Kongebok 17
17
Elia profeterer om en tørketid
1 #
Luk 4,25; Jak 5,17 Tisjbitten Elia, en av innbyggerne i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, for Hans ansikt er det jeg står: Det skal verken komme dogg eller regn disse årene uten på mitt ord.»
2Så kom Herrens Ord til ham, og Han sa:
3«Gå bort herfra og ta veien mot øst og gjem deg ved Keritbekken, rett foran#17,3 som renner ut i Jordan.
4 #
Job 39,3
Det skal bli slik at du skal drikke av bekken, og Jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»
5Så dro han av sted og gjorde etter Herrens Ord, for han gikk og holdt seg ved Keritbekken rett foran Jordan.
6Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen, og med brød og kjøtt om kvelden. Og han drakk av bekken.
7Etter en tid skjedde det at bekken tørket inn, for det kom ikke noe regn i landet.
Elia og enken
8Da kom Herrens Ord til ham, og Han sa:
9 #
Ob 20
«Bryt opp, gå til Sarepta, som tilhører Sidon, og slå deg ned der! Se, Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.»
10Så brøt han opp og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det sannelig en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Jeg ber deg, gi meg litt vann i et beger, så jeg kan få drikke.»
11Da hun gikk for å hente det, ropte han til henne: «Jeg ber deg, ta med et stykke brød til meg i hånden!»
12 #
5 Mos 28,24
Da sa hun: «Så sant Herren din Gud lever: Jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken, og litt olje i karet. Og se, nå går jeg bare her og sanker noen vedpinner, så jeg kan gå og lage det i stand for meg selv og min sønn, så vi kan spise det og så dø.»
13 #
Matt 6,33
Men Elia sa til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake av det, og kom så til meg med den! Etterpå kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: ‘Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekaret skal ikke mangle olje, fram til den dagen Herren sender regn på jorden.’»
15Så gikk hun bort og gjorde etter Elias ord. Både hun og han og hennes husfolk spiste dag etter dag.
16Men melkrukken ble ikke tom, og oljekaret manglet heller ikke olje, etter det Herrens Ord som Han hadde talt ved Elia.
Elia vekker opp enkens sønn
17Etter disse begivenhetene skjedde det at sønnen til kvinnen som eide huset, ble syk. Sykdommen hans var så alvorlig at det til slutt ikke var livspust igjen i ham.
18Så sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la min sønn dø?»
19Han svarte henne: «Gi meg din sønn!» Så tok han ham ut av fanget hennes og bar ham opp til rommet ovenpå, der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har Du også ført det onde over denne enken som jeg bor hos, at Du lar hennes sønn dø?»
21 #
2 Kong 4,34–35; Luk 8,55; Apg 20,10 Han strakte seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: «Å Herre min Gud, jeg ber Deg, la guttens sjel komme tilbake til ham#17,21 hans avdøde kropp!»
22Da hørte Herren Elias røst. Guttens sjel kom tilbake til ham, og han var igjen i live.
23 #
Luk 7,15; Joh 4,50 Elia tok gutten og bar ham ned fra rommet ovenpå og inn i huset. Så ga han ham til hans mor. Elia sa: «Se, din sønn lever!»
24 #
Joh 17,17 Da sa kvinnen til Elia: «Nå erkjenner#17,24 hebr.: yada: kjenne, vite jeg dette: Du er en Guds mann, og Herrens Ord i din munn, er sannhet.»
Markert nå:
Første Kongebok 17: BGO
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Bibelen Guds Ord – revidert 2017 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2017.
Første Kongebok 17
17
Elia profeterer om en tørketid
1 #
Luk 4,25; Jak 5,17 Tisjbitten Elia, en av innbyggerne i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, for Hans ansikt er det jeg står: Det skal verken komme dogg eller regn disse årene uten på mitt ord.»
2Så kom Herrens Ord til ham, og Han sa:
3«Gå bort herfra og ta veien mot øst og gjem deg ved Keritbekken, rett foran#17,3 som renner ut i Jordan.
4 #
Job 39,3
Det skal bli slik at du skal drikke av bekken, og Jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»
5Så dro han av sted og gjorde etter Herrens Ord, for han gikk og holdt seg ved Keritbekken rett foran Jordan.
6Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen, og med brød og kjøtt om kvelden. Og han drakk av bekken.
7Etter en tid skjedde det at bekken tørket inn, for det kom ikke noe regn i landet.
Elia og enken
8Da kom Herrens Ord til ham, og Han sa:
9 #
Ob 20
«Bryt opp, gå til Sarepta, som tilhører Sidon, og slå deg ned der! Se, Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.»
10Så brøt han opp og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det sannelig en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Jeg ber deg, gi meg litt vann i et beger, så jeg kan få drikke.»
11Da hun gikk for å hente det, ropte han til henne: «Jeg ber deg, ta med et stykke brød til meg i hånden!»
12 #
5 Mos 28,24
Da sa hun: «Så sant Herren din Gud lever: Jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken, og litt olje i karet. Og se, nå går jeg bare her og sanker noen vedpinner, så jeg kan gå og lage det i stand for meg selv og min sønn, så vi kan spise det og så dø.»
13 #
Matt 6,33
Men Elia sa til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake av det, og kom så til meg med den! Etterpå kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: ‘Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekaret skal ikke mangle olje, fram til den dagen Herren sender regn på jorden.’»
15Så gikk hun bort og gjorde etter Elias ord. Både hun og han og hennes husfolk spiste dag etter dag.
16Men melkrukken ble ikke tom, og oljekaret manglet heller ikke olje, etter det Herrens Ord som Han hadde talt ved Elia.
Elia vekker opp enkens sønn
17Etter disse begivenhetene skjedde det at sønnen til kvinnen som eide huset, ble syk. Sykdommen hans var så alvorlig at det til slutt ikke var livspust igjen i ham.
18Så sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la min sønn dø?»
19Han svarte henne: «Gi meg din sønn!» Så tok han ham ut av fanget hennes og bar ham opp til rommet ovenpå, der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har Du også ført det onde over denne enken som jeg bor hos, at Du lar hennes sønn dø?»
21 #
2 Kong 4,34–35; Luk 8,55; Apg 20,10 Han strakte seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: «Å Herre min Gud, jeg ber Deg, la guttens sjel komme tilbake til ham#17,21 hans avdøde kropp!»
22Da hørte Herren Elias røst. Guttens sjel kom tilbake til ham, og han var igjen i live.
23 #
Luk 7,15; Joh 4,50 Elia tok gutten og bar ham ned fra rommet ovenpå og inn i huset. Så ga han ham til hans mor. Elia sa: «Se, din sønn lever!»
24 #
Joh 17,17 Da sa kvinnen til Elia: «Nå erkjenner#17,24 hebr.: yada: kjenne, vite jeg dette: Du er en Guds mann, og Herrens Ord i din munn, er sannhet.»
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Bibelen Guds Ord – revidert 2017 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2017.