Salmane 56

56
1 # 1 Sam 21,10ff # 56,1 Dua … langt borte kanskje namn på ein melodi. miktam >16,1. Til korleiaren. Etter «Dua i terebintene langt borte». Ein miktam. Av David, då filistrane greip han i Gat.
2Ver meg nådig, Gud! Folk jagar meg,
stridsmenn trengjer seg på meg heile dagen.
3 # 3,2+ Fiendar jagar meg dagen lang,
frå si høgd går dei til åtak, dei er mange.
4Når eg er redd, stolar eg på deg.
5 # 27,1 Eg stolar på Gud, eg prisar hans ord.
Eg stolar på Gud, eg er ikkje redd.
Kva kan vel menneske gjera meg?
6Dei vrir på orda mine dagen lang,
dei tenkjer berre på å skada meg.
7 # 71,10; 119,95 Dei slår seg saman og ligg på lur,
dei vaktar mine steg,
ventar berre på å ta mitt liv.
8 # 59,6.14 Skal dei sleppa unna med sin urett?
Støyt folkeslag ned i din vreide, Gud!
9 # Mal 3,16 Du har talt mine heimlause steg,
mine tårer har du samla i di lêrflaske.
Står det ikkje i di bok?
10Difor må fienden dra seg tilbake
den dagen eg ropar.
Det veit eg, at Gud er med meg.
11Eg stolar på Gud, eg prisar ordet,
eg lit på Herren, eg prisar ordet.
12Eg stolar på Gud, eg er ikkje redd.
Kva kan eit menneske gjera meg?
13 # 50,14+ Eg vil halda mine lovnader til deg, Gud,
difor kjem eg med lovsongsoffer til deg.
14 # 33,19; 116,8f For du har berga mitt liv frå døden
og foten frå å snubla,
så eg kan ferdast for Guds andlet i livsens lys.

Markert nå:

Salmane 56: N11NN

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring