Høysangen 6
NB
6
1Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg? 2Min elskede er gått ned til sin hage, til de duftende blomstersengene, for å vokte sin hjord i hagene og for å sanke liljer. #1:7. 4:16. 3Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min, han som vokter sin hjord mellom liljene. #2:16. 7:10.
Brudgommen taler om hvor vakker hun er fremfor alle andre
4Du er vakker som Tirsa, min kjæreste, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærskarer med sine banner. #1Kong 14:17. 15:21. 5Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg! Ditt hår er som en flokk geiter som leirer seg nedover Gilead. #4:1 ff. 6Dine tenner er som en flokk sauer som stiger opp av badet. Alle har de tvillinger, og ingen blant dem er uten lam. 7Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. 8Seksti dronninger er det og åtti medhustruer og jomfruer uten tall. #Sal 45:15. 9Men én er min due, min fullkomne, hun som er sin mors eneste, hennes utkårede som fødte henne. Unge kvinner så henne og priste henne lykkelig. Dronninger og medhustruer så henne og hyllet henne. 10Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine banner? #3:6. 8:5.
11Jeg gikk ned i nøttehagen for å se at det spirte i dalen, for å se om vintreet hadde satt skudd, om granatepletrærne sto i blomst. 12Før jeg visste av det, førte min sjel meg opp på mitt edle folks vogner. 13Vend om! Vend om, Sjulammit! Vend om! Vend om, så vi får se deg! Hvorfor vil dere se på Sjulammit? En dans som i Mahanajim! #1Mos 32:2. 2Sam 17:24.