Salmene 78
NB
78
Han har reist et vitnesbyrd i Jakob
1En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære! Vend øret til min munns ord! 2Jeg vil åpne min munn med billedspråk, jeg vil la det strømme fram gåtefulle ord fra gammel tid. #49:5. Ord 1:6. Matt 13:35. 3Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, 4det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og hans styrke og de undergjerningene som han har gjort. 5Han har reist et vitnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre for sine barn, #147:19. 5Mos 4:9 ff. 6:6 ff. 31:11 ff. 6for at den kommende slekt, de barna som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå fram og fortelle dem for sine barn. 7Slik skulle de sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. 8De skulle ikke bli som sine fedre, en oppsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og som ikke var trofast mot Gud i sin ånd. #95:7-10.#5Mos 9:6. 31:27. 32:5. 2Krøn 30:7. Esek 20:18. 9Efra’ims sønner, væpnede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
10De holdt ikke Guds pakt og ville ikke vandre i hans lov. 11De glemte hans store gjerninger og de undrene som han hadde latt dem se. 12For fedrenes øyne hadde han gjort under i landet Egypt, på Soans mark. #4Mos 13:22. Esek 30:14. 13Han kløvde havet og lot dem gå gjennom det, han lot vannet stå som en voll. #74:13. 136:13. 2Mos 14:21 ff. 14Han ledet dem ved skyen om dagen, og hele natten ved lysende ild. #105:39. 2Mos 13:21,22. 14:24. 15Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke som av store vanndyp. #105:41. 114:8.#2Mos 17:6. 4Mos 20:11. Jes 48:21. 1Kor 10:4. 16Han lot bekker springe fram av klippen og vann flyte ned som strømmer. 17Men de fortsatte å synde mot ham, og var stadig gjenstridige mot Den Høyeste i ørkenen. 18De fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde slik mat som de hadde lyst på. #106:14.#2Mos 16:2ff. 4Mos 11:4 ff. 5Mos 6:16. 1Kor 10:9. 19Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen? #4Mos 21:5. Mark 8:4. 20Se, han har slått klippen så vann vellet fram og bekker strømmet over. Men kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk? 21Da Herren hørte det, ble han harm. Ild ble opptent mot Jakob, og vrede reiste seg mot Israel, 22fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. #2Mos 16:8. 4Mos 11:10. 5Mos 1:32. 9:23. Heb 3:18. 23Han ga skyene der oppe befaling og åpnet himmelens dører. 24Han lot manna regne over dem til føde, og ga dem korn fra himmelen*. #105:40. 2Mos 16:4 ff. Joh 6:31.#*og englebrød, v.25, manna fra himmelen. 25Mennesker spiste englebrød, han sendte dem mat så de ble mette. 26Han lot østavinden fare ut på himmelen, og førte sønnavinden fram ved sin styrke. #4Mos 11:31 ff. 27Han lot kjøtt regne ned over dem som støv, vingede fugler som havets sand. 28Midt i leiren lot han dem falle, rundt omkring deres boliger. 29De åt og ble mer enn mette. Det de lystet etter, ga han dem. 30De hadde ennå ikke vendt seg fra sin lyst, ennå var maten i deres munn - 31da reiste Guds vrede seg mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels utvalgte menn slo han ned. #4Mos 11:33. Jes 10:16. 32Til tross for alt dette fortsatte de å synde, og de trodde ikke på hans undergjerninger. #106:24. 4Mos 14:1 ff. 33Derfor lot han dagene deres svinne bort i tomhet, og deres år i forferdelse. #90:9. 4Mos 14:12,22,23. 34Når han drepte noen, søkte de ham. Da vendte de om og søkte Gud. 35De kom i hu at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud deres gjenløser. #18:3. 5Mos 32:4. 36Men de bedro ham med sine ord og løy for ham med sin tunge. #Jes 29:13. Jer 12:2. 37Deres hjerte hang ikke fast ved ham, de var ikke tro mot hans pakt. 38Men han er barmhjertig. Han tilgir misgjerning og ødelegger ikke. Mange ganger vendte han sin vrede bort og lot ikke all sin harme bryte fram. #86:5,15. 145:8. 2Mos 34:6,7. Joel 2:13. 39Han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer av sted og ikke kommer tilbake. #103:14 ff. Job 10:9. Jak 4:14. 40Hvor ofte de var gjenstridige mot ham i ørkenen! De gjorde ham sorg i ødemarken.
41De fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige. 42De mintes ikke hans hånd den dagen han forløste dem fra fienden, 43da han gjorde sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark. 44Han gjorde elvene deres til blod, de kunne ikke drikke av bekkene. #105:29. 2Mos 7:20 ff. 45Han sendte blodtørstige fluer som fortærte dem, og frosk som plaget dem. #105:30,31. 2Mos 8:6,24. 46Han ga deres grøde til gnageren og deres avling til gresshoppen. #105:34. 2Mos 10:12 ff. 1Kong 8:37. 47Han slo deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med haglsteiner. #105:32. 2Mos 9:23 ff. 48Deres fe overga han til hagl og deres buskaper til lynild. 49Han sendte mot dem sin brennende vrede - harme, forbitrelse og trengsel, en skare av engler som brakte ulykke. 50Han ga sin vrede fritt løp mot dem. Han sparte ikke deres sjel for døden, men overga deres liv til pesten. #2Mos 9:15. 51Han slo alle førstefødte i Egypt, mannskraftens førstegrøde i Kams telt. #105:36. 135:8. 136:10. 2Mos 12:29. 52Og han lot sitt folk bryte opp som en saueflokk, han førte dem som en hjord i ørkenen. #77:21. 100:3. 53Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke. Men havet dekket deres fiender. #106:11. 2Mos 14:19,22,27,28. 15:19. 54Han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berget hans høyre hånd hadde vunnet. #68:17. 2Mos 15:13,17. Jes 11:9. 55Han drev hedningene ut for deres øyne, og deres land skiftet han ut som arv til sitt folk, og han lot Israels stammer bo i deres telt. #44:3. 105:44. 135:12. Jos 23:4,5. 56Men de fristet Gud, Den Høyeste. De var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vitnesbyrd. #Dom 2:8 ff. 57De falt fra og var troløse som sine fedre. De ble upålitelige, likesom en bue som svikter. #Hos 7:16. 58De vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne bilder. #5Mos 4:25. 32:16,21. 59Gud hørte det og ble vred, han fikk avsky for Israel. 60Og han forlot sin bolig i Sjilo, det telt han hadde slått opp blant menneskene. #Jos 18:1. Jer 7:12,14. 26:6. 61Han overga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. #1Sam 4:11,21. 62Han overga sitt folk til sverdet og ble harm på sin arv. #1Sam 4:10. 63Ild fortærte dets unge menn, og jomfruene fikk ingen bryllupssang. 64Dets prester falt for sverdet, og dets enker fikk ikke holde sørgehøytid. #1Sam 4:11,18. Job 27:15.# 65Da våknet Herren som av en søvn, lik en stridsmann som våkner fra vinen. 66Han slo sine motstandere tilbake, og førte evig skam over dem. 67Han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra’ims stamme. 68Men han utvalgte Judas stamme, Sions berg, som han elsket. #87:2. 132:13. 1Sam 16:1 ff. 69Han bygde sin helligdom lik høye fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid. #48:3. 68:17. 132:13. 1Kong 6:1 ff. 70Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauekveen. #1Sam 16:11 ff. 71Han gjette sauene som ga melk, men han satte ham til hyrde for Jakob, sitt folk, for Israel, sin arv. #28:9. 2Sam 7:8. 1Krøn 11:2. 72Og han gjette dem med oppriktig hjerte og førte dem med kyndig hånd.