Salmene 44
NB
44
Gud, påby at Jakob skal frelses
1Til sangmesteren. Av Korahs barn. En læresalme. 2Gud, med våre ører har vi hørt - våre fedre har fortalt oss om den gjerning du gjorde i deres dager, i gamle dager. #78:3. 2Mos 10:2. 12:26,27. 5Mos 6:20 ff. 32:7. 3Du drev hedningene ut med din hånd, men våre fedre plantet du. Du ødela folkeslag, men våre fedre lot du utbre seg. #78:55. 80:9 ff. 105:44. 2Mos 15:17. 5Mos 7:1 ff. 4For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm frelste dem ikke, men din høyre hånd og din arm og ditt åsyns lys. For du hadde behag i dem. #5Mos 7:8. Jos 24:12. Jes 53:1 ff. 5Du er min konge, Gud! Påby at Jakob skal frelses! 6Ved deg skal vi støte ned våre fiender. I ditt navn skal vi trå ned dem som reiser seg imot oss. #18:30. 33:16. 60:14. 5Mos 33:17. 1Sam 17:47. 7For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd frelser meg ikke. #20:8. Hos 1:7. 8Men du har frelst oss fra våre fiender, og de som hater oss, har du gjort til skamme. 9Vi roser oss av Gud hele dagen, vi priser ditt navn til evig tid! Sela.
10Likevel har du forkastet oss og har latt oss bli til skamme. Du drar ikke ut med våre hærer. #60:3,12. 74:1. 77:8. 11Du lar oss vike tilbake for fienden, og de som hater oss, tar seg bytte. 12Du prisgir oss som slaktefe, du sprer oss blant folkeslagene. 13Du selger ditt folk uten å få noe for det. Du setter ikke prisen på dem høyt. #5Mos 32:30. 14Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss. #69:11. 79:4. 80:7. 89:42. 109:25. 15Du gjør oss til et ordspråk blant hedningene, de rister på hodet av oss blant folkene. #22:8. 109:25. 16Hele dagen står min skam for mine øyne, og vanære dekker mitt ansikt 17når jeg hører spotterens røst og den som håner oss, når jeg ser fienden og den som vil ha hevn.
18Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt deg og ikke har sveket din pakt. 19Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøyde ikke av fra din vei. 20Likevel har du knust oss der hvor sjakalene bor, og dekket oss med dødsskygge. 21Dersom vi hadde glemt vår Guds navn, og bredt ut våre hender til en fremmed gud, 22ville Gud da ikke finne det ut? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker. #7:10. 139:1. 23Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår. #69:8. Rom 8:36. 24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for evig tid! 25Hvorfor skjuler du ditt åsyn? Hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel? #13:2. 88:15. 26For vår sjel er nedbøyd i støvet, vårt legeme er nedtrykt til jorden. 27Reis deg til hjelp for oss! Forløs oss for din miskunnhets skyld.