Salmene 109
NB
109
De forbanner, men du velsigner
1Til sangmesteren. Av David. En salme. Min lovsangs Gud, vær ikke taus! #22:4. 83:2. 118:14. 2For onde og falske menn har åpnet sin munn mot meg. De har talt mot meg med løgnens tunge. #52:4 ff. 55:22. 120:2. 3Med hatefulle ord har de omringet meg, de har kjempet mot meg uten noen grunn. 4Til lønn for min kjærlighet anklager de meg, men jeg er bare bønn. 5De la ondt på meg til lønn for godt, og hat til lønn for min kjærlighet. #35:12 ff. 38:21. Joh 10:32. Apg 10:38,39. 6Sett en ugudelig til å råde over ham, og la en anklager stå ved hans høyre hånd! #69:23 ff. Sak 3:1.
7Når han skal dømmes, la ham da gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd. #1:5. Ord 28:9. 8La hans dager bli få, og la en annen få hans embete! #55:24. Apg 1:20. 9La hans barn bli farløse og hans hustru enke. 10La hans barn flakke omkring og tigge, la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem. 11La en ågerkar kaste garn ut etter alt det han eier, og fremmede røve frukten av hans arbeid! 12La det ikke være noen som viser miskunn mot ham, og la ingen forbarme seg over hans farløse barn! 13La hans etterkommere bli utryddet, la deres navn bli utslettet i neste slektledd. #21:11. 37:38. Ord 10:7. 14Må Herren minnes hans fedres misgjerning, og må hans mors synd ikke bli utslettet! #2Mos 20:5. 15Må Herren alltid ha dem for øye, må han utrydde deres minne av jorden, #34:17. 90:8. Jer 16:17. 16fordi han ikke husket å vise barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og ville drepe ham. 17Han elsket å forbanne, og forbannelse kom over ham. Han hadde ingen glede i å velsigne, og velsignelse ble langt borte fra ham. 18Han kledde seg i forbannelse som sin kledning, og den trengte seg inn i hans legeme som vann og som olje i hans ben. 19La den være for ham som en kappe han hyller seg i, som et belte han alltid binder om seg. 20La dette være mine motstanderes lønn fra Herren, de som taler ondt imot min sjel. 21Men du, Herre Herre, gjør vel imot meg for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så frels du meg!
22For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er såret i mitt indre. 23Som kveldens skygge strekker seg ut, slik svinner jeg bort. Jeg feies vekk som en gresshoppe. #102:12. Job 39:23. 24Mine knær vakler av faste, og kroppen tørker inn av mangel på fett. 25Jeg er blitt til spott for dem, de ser meg og rister på hodet. #22:8. Klag 2:15. 26Hjelp meg, Herre min Gud! Frels meg etter din miskunnhet, 27så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det! #59:14. 28De forbanner, men du velsigner. Når de reiser seg, blir de til skamme, men din tjener gleder seg. 29Mine motstandere skal kle seg i vanære og svøpe seg i sin skam som i en ytterkappe. #6:11. 35:26. 132:18. Job 8:22. 30Med min munn vil jeg høyt prise Herren, midt iblant de mange vil jeg love ham. #22:23. 26:12. 35:18. 40:10,11. Heb 2:12. 31For han står ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel. #16:8. 110:5.