Salmene 106
NB
106
Han frelste dem for sitt navns skyld
1Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid. #107:1. 118:1. 136:1. 1Krøn 16:34,41. 2Hvem kan fullt ut nevne Herrens veldige gjerninger eller forkynne all hans pris? #40:6. 50:2. 71:15. 145:4. 3Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid. 4Kom meg i hu, Herre, i din nåde mot ditt folk. Kom til meg med din frelse, 5så jeg kan se dine utvalgtes lykke, glede meg med ditt folks glede, og prise meg lykkelig sammen med din arv. 6Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille og levd ugudelig. #1Kong 8:47. Esr 9:7. Neh 1:7. Jer 3:25. Dan 9:5.
7Våre fedre i Egypt aktet ikke på dine undergjerninger. De husket ikke dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved Rødehavet. #78:11,17,42. 2Mos 14:11,12. 8Men han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre kjent sin veldige kraft. 9Han truet Rødehavet så det ble tørt. Han lot dem gå gjennom dypene som i en ørken. #78:13.#2Mos 14:21 ff. Jes 51:10. 63:12,13. Heb 11:29. 10Han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens makt. 11Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake. #78:53. 2Mos 14:28. 12Da trodde de på hans ord, de sang hans pris. #2Mos 14:31. 15:1 ff. 13Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd,
14men de ble grepet av ond lyst i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken. #78:18. 4Mos 11:4 ff. 1Kor 10:9. 15Da ga han dem det de ba om, men sendte tærende sykdom over deres liv. #78:27 ff. 4Mos 11:31 ff. 16Og de ble misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige. #4Mos 16:1 ff. 17Jorden åpnet seg og slukte Datan og skjulte Abirams hop. #4Mos 16:31 ff. 18En ild satte deres flokk i brann, flammen fortærte de ugudelige. #4Mos 16:35. 19De gjorde en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde, #2Mos 32:1 ff. 5Mos 9:8. Apg 7:41. 20og de byttet sin ære* bort mot bildet av en okse som eter gress. #Jer 2:11. Rom 1:23. *Gud, se 5Mos 10:21. 21De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet. #105:27 ff. 23Han sa at han ville ødelegge dem, men Moses, hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem. #2Mos 32:9-14. 5Mos 9:14,25-29. Esek 22:30. 24Og de foraktet det herlige landet, de trodde ikke hans ord. #78:32. 4Mos 14:2 ff. 5Mos 9:23. 25De knurret i teltene, de hørte ikke på Herrens røst. 26Da løftet han sin hånd og sverget at han ville la dem falle i ørkenen, #95:11. 4Mos 14:21,28 ff. 1Kor 10:5. 27og kaste deres ætt ut blant folkene og spre dem i landene. #44:12. 3Mos 26:38. 5Mos 28:36,37. 28De bandt seg til Ba’al-Peor og åt av det som var ofret til de døde. #115:5 ff. 4Mos 25:3 ff. Jer 10:3. Hos 9:10. 29De opptente hans vrede ved sine gjerninger, og pest brøt ut iblant dem. 30Da sto Pinehas fram og holdt dom, og pesten stanset. #4Mos 25:7,8,11. 31Det ble regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt for evig tid. #4Mos 25:12,13. 32Og de vakte vrede ved Meribas vann, det gikk Moses ille for deres skyld, #81:8. 95:8. 2Mos 17:1 ff. 4Mos 20:1 ff. 33for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine lepper. #107:11. 4Mos 20:10. Jes 63:10. 34De ødela ikke de folkene som Herren hadde talt til dem om, #5Mos 7:1 ff. 12:2,3. Dom 1:21 ff.
35men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. #Dom 3:6,7. 36De dyrket avgudene deres, og de ble en snare for dem. #Dom 2:12,13. 37Og de ofret sine sønner og døtre til maktene. #5Mos 32:17. Jer 7:31. Esek 16:20,21. 38De utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble vanhelliget ved blod. 39De ble urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin atferd. #2Mos 34:15. 3Mos 20:5,6. Hos 4:12. 40Da ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv. 41Han ga dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem. #Dom 2:14. 3:8,12-14. Neh 9:27. 42Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43Mange ganger fridde han dem ut, men de var gjenstridige i sine råd og sank dypere i sin synd. #81:13. Dom 2:16 ff. 44Han så til dem når de var i nød, og han hørte deres klagerop. 45Han var god mot dem og kom sin pakt i hu, det gjorde ham ondt i hans store miskunn. #5Mos 30:3 ff. 32:36. Dom 2:18. 46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som hadde ført dem i fangenskap. 47Frels oss, Herre vår Gud! Samle oss fra hedningene så vi kan prise ditt hellige navn, og rose oss av å prise deg! 48Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja! #41:14. 72:18,19. 89:53.#