Salmene 102
NB
102
Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion
1Bønn av en elendig, når han tæres av lengsel og utøser sin sorg for Herrens åsyn. 2Herre, hør min bønn og la mitt rop nå fram til deg! 3Skjul ikke ditt åsyn for meg den dagen jeg er i nød! Vend ditt øre til meg, skynd deg å svare meg den dagen jeg roper! #31:3. 69:18. 4For mine dager er svunnet bort som i røk, mine ben brenner som ild. 5Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød. 6Mens jeg sukker høylytt, er jeg blitt til bare skinn og ben. #Job 19:20. Klag 4:8. 7Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er blitt som uglen på øde steder. 8Jeg ligger våken, jeg er blitt som en enslig fugl på taket. 9Mine fiender spotter meg hele dagen. De som raser mot meg, sverger ved meg. #Jes 65:15. Jer 29:22. 10For jeg eter aske som brød og blander min drikk med tårer, #42:4. 80:6. 11på grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg bort. 12Mine dager svinner som skyggen, jeg visner bort som gress. #109:23. Job 14:2.
13Men du, Herre, du troner til evig tid. Ditt minne varer fra slekt til slekt. #9:8. 29:10. 135:13. Klag 5:19. 14Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tiden er kommet. #51:20. Jes 49:13 ff. 60:10. Sak 1:12. 15For dine tjenere elsker steinene på Sion, og de har medynk med dets støv. 16Hedningefolkene skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet. #67:8. 68:30. 138:4. 17For Herren skal bygge Sion opp igjen, han skal åpenbare seg i sin herlighet. 18Han skal vende seg til de hjelpeløses bønn, han vil ikke forakte deres bønn. 19Dette er skrevet for den kommende slekt. Det folk som skal bli skapt, skal prise Herren. #22:31,32. 48:13. 20For han har skuet ned fra sin høye helligdom, fra himmelen ser han ned på jorden 21for å høre fangens sukk, for å løse dødens barn, #79:11. 146:7. 22for at de skal forkynne Herrens navn på Sion og hans pris i Jerusalem, 23når de samler seg, folkeslag og kongeriker, for å tjene Herren. #22:28. 68:33. Jes 2:2 ff.#
24Han har svekket min kraft på veien, han har forkortet mine dager. 25Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt. #90:2. 26I gammel tid grunnfestet du jorden, og himlene er et verk av dine hender. #8:4. 24:2. 33:6. 1Mos 1:1. Neh 9:6. Heb 1:10-12. 27De skal forgå, men du blir stående. De skal alle eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut, og de blir skiftet ut. #Jes 51:6. 54:10. Matt 24:35. 2Pet 3:7,10. 28Men du er den samme, og dine år får ingen ende. 29Dine tjeneres barn skal bo i ro, deres ætt skal bestå for ditt åsyn. #69:37. 89:5.