Klagesangene 4
NB
4
Større straff enn over Sodoma
1Å, hvor matt gullet er blitt, det edleste gull forandret! De hellige steiner ligger strødd omkring ved alle gatehjørner! 2Sions barn, de dyrebare! Like i verd med det fineste gull. Hvor de er blitt aktet som leirkrukker, et verk av en pottemakers hender. 3Selv sjakaler rekker juret fram, de lar ungene suge. Men mitt folks datter er blitt grusom som strutsen i ørkenen. #Job 39:16 ff. Jes 49:15. 4Spedbarnets tunge henger fast ved ganen av tørst. Små barn ber om brød, det er ingen som deler ut til dem. #2:11,12. Sal 137:6. Jer 14:3. 5De som spiste fine retter, ligger skrekkslagne på gatene. De som ble båret på skarlagen, ble kastet på søppelhauger. 6Så ble straffen over mitt folks datter større enn straffen over Sodoma, som ble lagt i grus i et øyeblikk, uten at hender ble løftet mot det. #1Mos 19:24. Jer 20:16. Matt 10:15. 11:24. 7Hennes høvdinger var renere enn snø, hvitere enn melk. De var rødere på kroppen enn koraller. De så ut som safir. 8Nå ser de svartere ut enn sot. De blir ikke kjent på gatene. Huden henger ved deres ben, den er blitt tørr som tre. 9Lykkeligere var de som ble drept ved sverd, enn de som ble drept ved sult, de som tærtes bort og gikk til grunne av mangel på mat fra markene. 10Ømhjertede kvinner kokte selv sine egne barn. De tjente dem til føde da mitt folks datter gikk til grunne. #2:20. 5Mos 28:53. 2Kong 6:29. Jer 19:9. Esek 5:10. 11Herren lot sin harme få fritt løp. Han utøste sin brennende vrede og tente en ild i Sion, og den fortærte hennes grunnvoller. #2:3. Jer 17:27. 12Jordens konger og alle som bodde i verden, trodde ikke at noen motstander og fiende skulle komme inn gjennom Jerusalems porter. 13Men det skjedde likevel, for hennes profeter hadde syndet, og hennes prester førte skyld over seg, da de utøste rettferdiges blod i byen. #Jer 26:8 ff.
14De streifet omkring på gatene som blinde, tilsølt med blod, så ingen kunne røre ved deres klær. #5Mos 28:29. Jes 59:10. 15Vik bort! Uren! ropte folk til dem. Vik bort! Vik bort! Rør ikke ved oss! De har flyktet og vanker omkring. Det blir sagt blant folkene: Her får de ikke være lenger! #3Mos 13:45. Jer 49:5. 16Herrens åsyn har spredt dem, han ser ikke mer til dem. Prester aktet de* ikke, og over gamle forbarmet de seg ikke. #5:12. Jes 47:6. *kaldeerne. 17Våre øyne sviktet oss mens vi forgjeves stirret etter hjelp. På vårt vakttårn speidet vi etter et folk* som ikke kunne frelse oss. #Jes 30:5,7. Jer 37:5-8. *egypterne. 18De lurte på våre skritt, så vi ikke kunne gå på gatene. Vår ende var kommet nær. Vår tid var omme, ja, vår siste stund var kommet. 19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner. På fjellene forfulgte de oss, i ørkenen lurte de på oss. 20Vår livsånde, Herrens salvede*, ble fanget i deres fallgraver. Det var om ham vi sa: I hans skygge vil vi leve blant folkene. #2Kong 25:5,6. Jer 52:8,11. *kongen. 21Fryd deg og gled deg bare, Edoms datter, du som bor i landet Us! Også til deg skal et beger komme. Du skal bli drukken og kle deg naken. #Sal 137:7. Jer 25:15,21. 49:12. Esek 25:12 ff. 35:2 ff.
22Din straff er fullbyrdet, Sions datter! Han vil ikke mer bortføre deg. Men Edoms datter: Han vil hjemsøke deg for din misgjerning, han vil åpenbare dine synder. #Jes 40:2. Jer 33:7.