Job 4
NB
4
Elifas: Herren straffer aldri uskyldige folk
1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: #2:11. 2Om en prøvde å tale et ord til deg, ville du da ta det ille opp? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake? 3Selv har du rettledet mange og styrket maktløse hender. #Jes 35:3. Heb 12:12. 4Dine ord reiste opp igjen den som snublet, og vaklende knær har du styrket. 5Men nå, når det gjelder deg selv, blir du motløs. Når det rammer deg selv, blir du redd. #21:4. Ord 3:11. 24:10. 6Er ikke din gudsfrykt din tillit, din redelige ferd ditt håp? 7Tenk etter: Hvem omkom uskyldig? Og hvor gikk den rettskafne til grunne?
8Etter det jeg har sett, har de som pløyde urett og sådde ulykke, også høstet det. #Ord 22:8. Hos 10:13. Gal 6:7,8. 9De går til grunne for Guds ånde, for hans vredespust blir de til intet. 10Løven brøler, og den unge løve har en mektig røst, men de unge løvers tenner blir brukket. #Sal 3:8. 58:7. 11Løven omkommer av mangel på rov, løvinnens unger blir spredt. 12Et ord kom listende til meg, det lød for øret mitt som en hviskende lyd,
13under urolige tanker ved nattlige syner, når mennesket synker i dypeste søvn. 14Angst kom over meg så jeg skalv, redselen fikk mine ben til å riste. 15En ånd strøk forbi mitt ansikt, og hårene reiste seg på mitt hode. 16Den sto der, jeg skjelnet den ikke klart, en skikkelse sto der for mine øyne. Jeg hørte en stille røst som hvisket: #1Kong 19:12. 17Kan et menneske være rettferdig for Gud? Kan en mann være ren for sin skaper? #15:14 ff. 25:4 ff. 18Se, han stoler ikke engang på tjenerne sine, og han finner feil hos sine engler - 19enn si da hos dem som bor i et leirhus*, som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll. #10:9. 33:6. 1Mos 3:19. Sal 103:14.#*mennesket, skapt av jord, 1Mos 2:7. 20Fra morgen til kveld - så er de knust, de er borte for alltid og ingen gir akt på det. 21Blir ikke deres teltsnor trukket ut*? De dør, men visdom har de ikke funnet. #8:22. 18:13. Jes 38:12. 2Kor 5:1.#*så det jordiske telt faller sammen, 2Kor 5:1.