Job 37
NB
37
Stå stille, og gi akt på Guds under!
1Ja, over dette blir mitt hjerte forferdet og hopper i mitt bryst. 2Hør! Hør braket av hans røst og drønnet fra hans munn! #36:33. Sal 29:3 ff. 3Under hele himmelen lar han det fare. Han sender sitt lys til jordens ytterste ender. 4Etterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst. Han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar seg høre. 5Gud tordner underfullt med sin røst. Gud gjør storverk, og vi forstår dem ikke. #5:9. 26:14. 6Han sier til snøen: Fall til jorden! - likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn. #36:27. 38:22. Sal 147:16.
7Han binder hvert menneskes hånd, for at alle mennesker må komme til å kjenne hans gjerninger. 8Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder seg i sine hi. 9Stormen kommer fra sitt kammer, og med nordavinden kommer kulde. #Sal 135:7. 10Av Guds ånde kommer is, og brede vann fryser fast. 11Med væte fyller han skyen, og han brer ut sine lynskyer. 12De vender seg hit og dit, etter som han leder dem, for at de skal utføre alt det han byr dem over den vide jord. 13Han lar dem komme for å straffe, eller for å vise sin miskunnhet, når det er til gagn for hans jord. 14Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15Forstår du hvordan Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke fram? 16Forstår du hvordan skyene svever om i luften? Forstår du Den Allvitendes under? - 17du som kjenner at klærne dine blir varme når jorden ligger og dormer i sønnavind. 18Kan du hjelpe ham med å spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall? 19Lær oss hva vi skal si til ham! Vi får ikke fram et ord for bare mørke! 20Skal det bli meldt ham at jeg vil tale med ham? Vil noen ønske sin egen undergang? 21Og nå, menneskene kan ikke se på sollyset, det stråler for sterkt på himmelen etter at vinden har feiet og renset den.
22Fra Norden kommer gull. Om Gud er det en forferdende herlighet. 23Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt. Men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke. #9:4. 36:5. 24Derfor frykter menneskene ham, men han enser ikke noen selvklok mann.