Job 31
NB
31
Job taler igjen om sin rettferdighet
1En pakt hadde jeg gjort med mine øyne, at jeg ikke skulle se på en jomfru. #Matt 5:28,29. 2Hva lodd ville jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hva arv av Den Allmektige i det høye? 3Skal ikke undergang ramme den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde? 4Ser ikke han mine veier, og teller ikke han alle mine skritt? #23:10. 34:21. Ord 5:21. 15:3. 5Dersom jeg var gått fram med falskhet, og min fot har vært rask til svik 6- la Gud veie meg på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld - 7dersom mine skritt har bøyd av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, dersom det er noen flekk på mine hender, #23:11. Sal 7:4 ff. 8måtte da en annen ete det jeg har sådd, og måtte det jeg har plantet, rykkes opp med rot! 9Dersom mitt hjerte har latt seg dåre for en kvinnes skyld, og jeg har lurt ved min nestes dør,
10måtte da min hustru bli satt til å male korn for en annen, og andre menn bøye seg over henne! #2Mos 11:5. Jes 47:2. 11For slikt er en skammelig handling, det er en misgjerning, som gjør skyldig for dommerne. #5Mos 22:22. 12Det er en ild som fortærer like til avgrunnen. Alt mitt gods skulle den gjøre ende på. 13Har jeg krenket min trells eller min trellkvinnes rett, når de hadde noen trette med meg? 14Hva skal jeg da gjøre når Gud står opp imot meg, og hva skal jeg svare ham når han gransker saken? 15Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt også dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv? #10:3. 34:19. Ord 22:2. 16Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øye tæres bort? #22:9. 29:16.
17Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det? 18Nei, fra min ungdom av har jeg fostret ham som en far ville gjøre, og fra jeg var barn har jeg tatt meg av enken. 19Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på seg? 20Har ikke hans hofter velsignet meg, fordi han fikk varme seg med ull av mine sauer? 21Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten? 22Måtte skulderbladet mitt falle fra skulderen, og armen min brytes løs fra sitt feste! 23For jeg fryktet Guds straff, og mot hans velde maktet jeg ikke noe. 24Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit? #Sal 52:9. 62:11. 1Tim 6:17.
25Har jeg gledet meg fordi min rikdom ble stor, og fordi min hånd vant meg meget gods? #1:3,10. Sal 62:11. Luk 12:16 ff. 26Når jeg så sollyset, hvordan det strålte, og månen, hvor herlig den skred fram - 27ble da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss? #5Mos 4:19. Esek 8:16. 28Nei, også det ville være en misgjerning, skyldig til dom, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye. #5Mos 17:3 ff. 29Har jeg gledet meg ved min fiendes ulykke og jublet når noe ondt rammet ham? #Ord 24:17. 30Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden. #1Kong 3:11. 31Må ikke mine husfolk vitne om at enhver fikk ete seg mett ved mitt bord? 32Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten, jeg åpnet mine dører for den veifarende. #Rom 12:13. Heb 13:2. 33Har jeg, som folk pleier å gjøre, skjult mine synder og gjemt min misgjerning i min barm, #Sal 32:5. Ord 28:13. Jak 5:16.
34fordi jeg var skremt av mengden og redd for de fornemme slektenes forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør? 35Å, om jeg hadde noen som ville høre på meg! Se, her er underskriften, la Den Allmektige svare meg! Å, om jeg hadde det skriftet motparten min har satt opp! 36Sannelig, jeg skulle ta det på min skulder. Jeg skulle feste det til mitt hode som en krone. 37Jeg skulle gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulle jeg møte ham. 38Dersom min åker skriker mot meg, og alle dens furer gråter, 39dersom jeg har fortært dens grøde uten betaling og utslokt eierens liv, 40måtte det da vokse torner på min åker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.