Job 3
3
Job forbanner den dagen han ble født
1Deretter åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født. 2Job tok til orde og sa: 3La den gå til grunne, den dagen da jeg ble født, og den natten som sa: Et guttebarn er unnfanget! #Jer 15:10. 20:14 ff. 4Måtte den dagen bli til mørke! Måtte Gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys stråle over den! 5Mørke og dødsskygge må kreve den tilbake! Skyer må leire seg over den! Alt det som gjør en dag mørk, må skremme den! 6Den natten - måtte mulm ta den! La den ikke bli regnet med blant årets dager, og ikke komme med i måneders tall! 7Ja, la den natten bli ufruktbar! Måtte aldri noe gledesrop lyde i den! 8La dem som forbanner dager, forbanne den, de som er kyndige i å mane fram Leviatan! #Jes 27:1. 9La dens stjerner bli mørke i demringen, la den vente på lys som ikke kommer! La den aldri få se morgenrødens øyelokk! 10For den stengte ikke døren til min mors liv, og den skjulte ikke plage for mine øyne. 11Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks jeg var født? #10:18,19. Fork 4:2.
12Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor var der bryster som jeg kunne die? 13Nå kunne jeg ha ligget stille og hvilt. Jeg kunne fått sove og ha ro - 14sammen med konger og jordens vismenn, de som bygde seg ruiner, 15eller med fyrster som eide gull, som fylte husene sine med sølv, 16eller jeg hadde ikke vært til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, - lik et barn som aldri så lyset. #Sal 58:9. 139:16. Fork 6:3. 17Der har de ugudelige holdt opp å rase, der hviler de trette. 18Der har alle fanger ro, de hører ikke slavedriverens røst. 19Liten og stor er der like, og trellen er fri for sin herre. 20Hvorfor blir lys gitt til den som lider, og liv til dem som har bitterhet i sjelen,
21de som venter på døden uten at den kommer, og søker den mer ivrig enn en graver etter skjulte skatter, #Åp 9:6. 22de som gleder seg med jubelrop og fryder seg når de finner sin grav? 23Hvorfor blir lyset gitt til en mann som veien er skjult for, den som Gud har stengt inne på alle kanter? #19:8. 24Mine sukk er blitt mitt daglige brød, mine klager strømmer fram som vannet. #Sal 42:4. 102:10. 25For alt det fryktelige som jeg fryktet for, har funnet meg, og det jeg gruer for, har grepet meg. 26Jeg har ikke fred, ikke ro. Jeg har ikke hvile, det kommer alltid ny uro. #7:13,14.
Markert nå:
Job 3: NB
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Norsk Bibel AS