Job 20
NB
20
Sofar: Den ugudeliges lykke er kortvarig
1Da tok Sofar fra Na’ama til orde og sa: 2Mine tanker legger meg svaret i munnen! Derfor stormer det i meg. 3Hån og irettesettelse må jeg høre, og min ånd gir meg svar ut fra min innsikt. 4Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker ble satt på jorden, 5at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede varer bare et øyeblikk? #8:13. Sal 37:35,36. 6Om hans hovmod stiger mot himmelen, og om hans hode når til skyen, #Jes 14:13,14. Jer 51:53. Dan 4:10,11. 7så går han likevel til grunne for evig som skitt. De som så ham, spør: Hvor er han? 8Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mer. Han jages bort som et syn om natten. #Sal 37:36. 73:20. 9Det øye som så ham, ser ham ikke mer, og han er ikke lenger å se på sitt hjemsted. #7:10. 8:18. Sal 37:10. 103:16. 10Hans barn må søke hjelp fra fattigfolk, og hans hender må gi hans gods tilbake. #27:14. Sal 109:10.
11Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nå ligger den med ham i støvet. 12Selv om det onde er søtt i hans munn, og selv om han skjuler det under tungen, 13sparer på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under ganen, 14så blir likevel hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv. 15Han slukte gods, men må spy det ut igjen, Gud driver det ut av hans buk. 16Ormegift må han suge i seg, hoggormens tunge dreper ham. 17Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk. 18Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det. Meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det. #v.10,15. Jer 12:13. 19For han knuste fattigfolk og lot dem ligge der. Han røvet hus til seg, hus som han ikke har bygd. #Jes 5:8. Mark 12:40. 20Han kjente aldri ro i sitt indre. Han skal ikke slippe unna med sine skatter. 21Det var ikke noe som unngikk hans grådighet, derfor varer ikke hans lykke. 22Midt i hans rikdom blir det trangt for ham. Hver nødlidende vender sin hånd mot ham. #15:21. 23Det skal skje at når han fyller sin buk, da sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar den regne på ham mens han eter. #Sal 11:6.
24Flykter han for våpen av jern, så vil en bue av kobber gjennombore ham. #Jer 48:44. Amos 5:19. 25Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odden kommer fram av hans galle, da faller dødsredsler over ham. 26Alt mørke er i vente for hans vel gjemte skatter. En ild som ikke noe menneske puster til, fortærer ham, den eter det som er igjen av hans telt. #15:30. 5Mos 32:22. 27Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser seg mot ham. 28Det han har samlet i sitt hus, føres bort. Det skylles bort på Guds vredes dag. 29Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av Den Allmektige. #18:21. 27:13 ff.