Job 17
NB
17
Job ber Gud ta seg av hans sak
1Min ånd er brutt, mine dager er utslokt. Graver ligger foran meg. #Sal 88:4,5. 2Sannelig, spott omgir meg på alle kanter, og mitt øye må betrakte deres trettekjære ferd. 3Så gi nå et pant, gå i borgen for meg hos deg selv! Hvem er han som vil stille sikkerhet og gi håndslag? #Sal 119:122. Ord 6:1. 11:15. Jes 38:14. 4Du har jo lukket deres hjerte for innsikt, derfor vil du ikke la dem vinne. 5Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øyne skal tæres bort. 6Jeg er satt til et ordtak for folk. Jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet. #12:4. 30:9 ff. Sal 69:12. 7Mitt øye er sløvet av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge. #16:8,16. Sal 6:8. 31:10. 8Rettskafne blir forferdet over dette, og den skyldfrie blir harm på den gudløse. 9Men den rettferdige holder fast ved sin vei. Den som har rene hender, får enda mer kraft. 10Men dere - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner så likevel ikke noen vismann blant dere!
11Mine dager har hastet forbi. Mine planer er gjort til intet - mitt hjertes eiendom! 12Natt gjør de til dag. De sier at lyset er nærmere enn det mørket som ligger like foran meg. 13Når jeg håper på dødsriket som mitt hus og reder mitt leie i mørket, 14når jeg roper til graven: Du er min far! - og til makken: Du er min mor og min søster! - 15hvor er da mitt håp? Hvem kan se noe håp for meg? #13:15. 16Vil de gå ned til dødsrikets porter? Skal vi sammen gå til hvile i støvet?