Job 15
NB
15
Elifas irettesetter Job
1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: 2Skulle en vis mann svare med kunnskap som bare er vind? Fyller han sitt indre med stormvær? #6:26. Hos 12:2. 3Skulle han vel forsvare sin sak med unyttige ord, og med tale som det ikke er gagn i? 4Til og med gudsfrykten bryter du ned, og du svekker andakten for Guds åsyn. 5Din synd legger ordene i din munn. Du velger falske menns tale. 6Din egen munn domfeller deg, ikke jeg, dine lepper vitner mot deg. #18:7. Matt 12:37. 7Ble du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til? #38:4. Ord 8:25. 8Var du tilhører i Guds hemmelige råd, tilranet du deg visdom der? #Jer 23:18. Rom 11:34. 9Hva vet du som vi ikke vet? Hva forstår du som er ukjent for oss? #12:3. 13:2. 10Det er blant oss noen som er både gamle og gråhåret, rikere på dager enn din far. 11Er Guds trøsteord for lite for deg - et ord som ble talt så vennlig? 12Hvorfor lar du deg rive med av ditt hjerte? Og hvorfor gnistrer dine øyne? - 13siden du vender din ånd mot Gud og lar ordene strømme fra din munn. 14Hva er et menneske, at han skulle være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulle være rettferdig? #4:17 ff. 14:4. 25:4 ff. 15Se, han stoler ikke engang på sine hellige, og himlene er ikke rene i hans øyne. 16Langt mindre da en ussel og fordervet mann som drikker urett som vann. 17Jeg vil kunngjøre deg noe, hør på meg! Det jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18det som vise menn forkynner og ikke har skjult, det som de mottok fra sine fedre. 19Bare til dem ble landet gitt, ingen fremmede dro med dem. 20En ugudelig lever i angst alle sine dager. Få i tall er de årene som voldsmannen har i vente. #27:13 ff. Jes 48:22. 21Skremmelige toner lyder i hans ører, midt i freden kommer ødeleggeren over ham. 22Han har ikke noe håp om å vende tilbake fra mørket, og han er søkt ut til å falle for sverdet. 23Han flakker om etter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side. #18:12. 30:3. 24Nød og trengsel forferder ham, de beseirer ham som en angrepslysten konge, 25fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og utfordret Den Allmektige, 26stormet fram mot ham med oppreist nakke, under vern av sine skjoldbukler. 27Han dekket ansiktet med sin fedme og la fett på hoftene. #Sal 73:7. 28Han slår seg til i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulle bo, som snart skal bli grushauger. 29Han blir ikke rik, hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden. 30Han slipper ikke ut av mørket. Ilden skal tørke hans kvister. Han skal blåses bort ved Guds munns ånde. #4:9. 20:26. 31:12. Jes 11:4. 31La ham ikke sette sin lit til det som er forgjengelig! Da bedrar han seg selv, for alt han får igjen, blir bare forgjengelighet. 32Før hans dag kommer, blir det oppfylt, og hans grein grønnes ikke. #22:16. Sal 55:24. Fork 7:17. 33Han blir lik et vintre som mister druene før de er modne, og lik et oljetre som feller sine blomster. 34Den gudløse flokken er uten frukt. Ild fortærer teltene for dem som lar seg bestikke. 35De unnfanger ugjerning og føder ondskap, og fra deres morsliv kommer svik. #Sal 7:15. Jes 59:4.