Job 11
NB
11
Sofar anklager Job for synd
1Da tok Sofar fra Na’ama til orde og sa: #2:11. 2Skulle en ordflom bli uten svar, eller en pratmaker få rett? 3Skulle ditt prat drive menn til taushet? Skulle du spotte uten at noen sier at du burde skamme deg? 4Og skal du få si: Min lære er ren, og du kan ikke se noen skyld hos meg? 5Om bare Gud ville tale og opplate sine lepper mot deg, 6om han ville åpenbare deg visdommens hemmeligheter, at det er dobbel forstand i dem, - da måtte du nok innse, at noe av din misgjerning tilgir Gud deg! #9:4. 7Kan du fatte Gud med din forstand? Eller kan du finne ut hvor Den Allmektige har sin grense? #Rom 11:33. 1Kor 2:11.
8Guds visdom, himmelhøy er den. Hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket er den. Hva vet du? #Ef 3:18. 9Lengre enn jorden er dens mål og bredere enn havet. 10Om Gud drar fram, om han setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem kan da hindre ham? #9:12. Sal 115:3. 11For han, han kjenner de falske menn og ser uretten - mon han ikke gir akt? 12Kan en uvettig mann få forstand? Kan et villesel bli født til menneske? 13Hvis du vender ditt hjerte til ham og utbreder dine hender for ham -
14er det synd i din hånd, da få den bort og la ikke urett bo i dine telt - 15ja, da skal du, fri for lyte, oppløfte ditt ansikt og stå fast og ikke frykte. 16Du skal glemme din plage. Du skal tenke på den som vannet som rant vekk. 17Lysere enn middagen blir da ditt liv, mørket blir for deg som morgenen. #Jes 58:10. 18Og du skal være trygg, for da er det håp. Ja, du skal se deg omkring og legge deg trygt til ro. 19Du skal hvile, og ingen skal skremme deg opp. Og mange vil gjerne være deg til lags. #3Mos 26:6. Sal 3:6. Jes 32:18. 20Men de ugudeliges øyne tæres bort. De har ingen tilflukt mer, og deres håp er å få oppgi sin ånd. #8:13. 17:5. 12