Jesaja 17
NB
17
Domsord mot Damaskus og Israel
1Utsagn om Damaskus. Se, Damaskus skal opphøre å være en by og bli til en ruinhaug. #7:1 ff. 8:4. Jer 49:23 ff. Amos 1:3 ff. 2Aroers byer blir forlatt. De blir overlatt til flokker av fe som legger seg til ro der, og det er ingen som skremmer dem. 3Det skal være slutt med festninger i Efra’im og med kongedømmet i Damaskus og med resten av Syria. Det skal gå med dem som med Israels barns herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud. 4På den tiden skal Jakobs herlighet bli ringe, og folkets fete kropp skal tæres bort. 5Det skal gå som når en griper om det stående kornet, og hans arm skjærer aksene. Det skal gå som når en sanker aks i Refa’im-dalen. #13:12. 24:13. 6Bare en etterhøst skal bli tilbake der, som når en slår ned oliven: To-tre bær øverst i toppen, og fire-fem på greinene av frukttreet, sier Herren, Israels Gud.
7På den tiden skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øyne skal se opp til Israels Hellige. 8Han skal ikke vende sitt blikk til de altrene som hans hender har gjort, og ikke se på det hans fingrer har laget, verken på Astarte-støttene eller på solstøttene. #2:8. 27:9. 3Mos 26:30. 9på den tiden skal Israels befestede byer bli som de forlatte stedene i skogen og på høydene, de som ble forlatt da Israels barn kom, og landet skal bli til en ørken.
10For du glemte din frelses Gud, og din styrkes klippe mintes du ikke. Derfor planter du herlige hager og setter fremmede ranker i dem. #51:13. Sal 106:21. Jer 2:32. 18:15. Hos 8:14. 11Den dagen du planter, setter du gjerde om den. Om morgenen får du din plantning til å blomstre. Men avlingen blir borte på sykdommens dag, og smerten er ulegelig. 12Ve! Det bruser av mange folk! Det bruser som havet. Det larmer av folkeslag! Det larmer som mektige vann larmer. #5:30. 36:1 ff. 1Kong 18:13 ff. Sal 93:3,4.
13Ja, det larmer av folkeslag som mange vann larmer. Men han truer dem, og de flykter langt bort. De blir jaget av sted som agner for vinden oppe på fjellene og som en støvvirvel for stormen. #40:24. Sal 65:8. 89:10. 14Ved kveldstid, se, da er det forferdelse. Før morgenen er de ikke mer til. Slik går det med dem som plyndrer oss, dette skal de få som raner oss. #14:25. 37:36 ff. 41:12. 2Kong 19:35 ff.