1 Mosebok 41
NB
41
Josef tyder faraos drømmer
1Nå skjedde det, etter to fulle år, at farao drømte at han sto ved Nilen. 2Og se, opp av elven steg det sju kyr, vakre å se til og i godt hold, og de ga seg til å beite i elvegresset. 3Etter dem steg det opp av elven sju andre kyr, stygge å se til og magre. De ble stående ved siden av de andre kyrne på elvebredden. 4Og de stygge, magre kyrne åt opp de sju fine og fete. Da våknet farao. 5Så sovnet han igjen og drømte en gang til. Og se, sju kornaks, frodige og gode, vokste opp på ett strå. 6Og etter dem skjøt det opp sju aks, tynne og svidd av østavinden. 7Og de tynne aksene slukte de sju frodige, fulle aksene. Da våknet farao, og skjønte at det var en drøm. 8Men om morgenen kjente han slik uro i sin ånd. Han sendte bud og lot kalle til seg alle Egypts spåmenn og vismenn, og farao fortalte dem drømmene sine, men ingen kunne tyde dem for ham. 9Da tok den øverste munnskjenken til orde og sa til farao: Jeg må i dag minne om mine synder. #40:1 ff. 10Farao ble en gang vred på sine tjenere, og satte meg fast hos høvdingen over livvakten, meg og den øverste bakeren. 11Da drømte vi den samme natten hver vår drøm, jeg og han, og drømmene våre hadde hver sin tydning.
12Det var sammen med oss en hebraisk gutt. Han var tjener hos høvdingen over livvakten. Til ham fortalte vi drømmene våre, og han tydet dem for oss - alt etter som hver av oss hadde drømt, slik tydet han dem. 13Og som han hadde tydet for oss, slik gikk det. Farao innsatte meg i mitt embete igjen, men bakeren hengte han. 14Da sendte farao bud etter Josef og kalte ham til seg. De førte ham skyndsomt ut av fengselet. Han raket seg og skiftet klær, og så trådte han fram for farao. #Sal 105:20. Dan 2:25. 15Farao sa til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt si om deg at bare du hører en drøm, kan du tyde den.
16Josef svarte farao og sa: Det står ikke til meg. Gud skal gi et svar som spår lykke for farao. #40:8. Dan 2:30. 17Da sa farao til Josef: Jeg drømte at jeg sto på elvebredden. 18Og se, opp av elven steg det sju kyr, fete og fine å se til, og de ga seg til å beite i elvegresset. 19Etter dem steg det opp sju andre kyr, tynne og utmagret og svært stygge å se til. Så stygge kyr har jeg aldri sett i hele landet Egypt! 20De magre, stygge kyrne åt opp de sju første fete kyrne. 21Og da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes på dem. De var like stygge å se til som før. Da våknet jeg. 22Så drømte jeg igjen, og se: Sju kornaks, fulle og gode, vokste opp på ett strå. 23Etter dem skjøt det opp sju aks som var tørre og tynne og svidd av østavinden. 24Og de tynne aksene slukte de sju gode aksene. Dette fortalte jeg til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg. 25Da sa Josef til farao: Faraos drøm er én og den samme. Det Gud er i ferd med å gjøre, har han latt farao få vite. 26De sju gode kyrne er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.
27De sju magre, stygge kyrne som steg opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød som skal komme. 28Dette er det jeg har sagt til farao: Gud har latt farao se det han er i ferd med å gjøre. 29Se, det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt. 30Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Og sulten skal arme ut landet. 31Ingen skal minnes den overfloden som var i landet på grunn av hungersnøden som følger etter, for den vil bli svært hard. 32Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart. 33Nå skulle farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over hele landet Egypt. 34Det skulle farao gjøre. Og så skulle han sette oppsynsmenn over landet og ta inn en femtedel av grøden i landet Egypt i de sju overflodsårene. 35De skal samle inn all grøden i disse gode årene som kommer, og la dem dynge opp korn under faraos hånd. La dem lagre det i byene til føde og ta vare på det der. 36Kornet skal være til forråd for landet i de sju hungersårene som kommer over landet Egypt, så landet ikke skal gå til grunne av sult.
Farao setter Josef til å styre landet
37Dette syntes farao og alle tjenerne hans godt om. 38Og farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en mann som denne, en mann som har Guds Ånd? #1Kor 2:10,12. 39Så sa farao til Josef: Siden Gud har latt deg vite alt dette, så er det ingen som er så forstandig og vis som du. 40Du skal råde over mitt hus, og etter ditt ord skal hele mitt folk rette seg. Bare når det gjelder tronen, vil jeg være større enn du. #42:6. 45:8. Sal 105:21. Apg 7:10. 41Og farao sa til Josef: Se, jeg setter deg over hele landet Egypt! #42:6. Sal 37:37. 42Så tok farao sin signetring av hånden og satte den på Josefs hånd. Og han kledde ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen hans. 43Han lot ham kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte ut foran ham: Abrek*! Slik satte farao ham over hele landet Egypt. #45:9. *bøy kne! 44Og farao sa til Josef: Jeg er farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele landet Egypt. 45Farao ga Josef navnet Sofnat-Paneah. Og han ga ham til kone Asenat, datter til Potifera, presten i On. Så dro Josef omkring i landet Egypt. 46Josef var tretti år gammel da han sto for farao, kongen i Egypt. Og etter at Josef var gått ut fra farao, reiste han igjennom hele landet Egypt. 47Landet bugnet av grøde i de sju overflodsårene. 48Og han samlet inn all slags grøde i disse sju gode årene som kom i landet Egypt, og la den opp i byene. I hver by lagret han grøden fra landet omkring. 49Så hopet da Josef opp korn som havets sand, i svære mengder, inntil han ga opp å holde tall på det, for det var ikke til å telle. 50Før det første hungersåret kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datteren til Potifera, presten i On. #v.45. 51Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse*. For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus, sa han. #*ordspill: ord som betyr å glemme. 52Den andre sønnen kalte han Efra’im*. For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg led ondt, sa han. #*ordspill med et ord som betyr frukt. 53Så ble det slutt på de sju overflodsårene i Egypt, 54og de sju årene med hungersnød tok til å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød. #v.30,45. Sal 105:16. Apg 7:11. 55Da folket i Egypt begynte å sulte, ropte de til farao etter brød. Og farao sa til alle egypterne: Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre. 56Hungersnøden bredte seg ut over hele jorden. Da åpnet Josef alle kornlagrene og solgte til egypterne, for hungersnøden var hard i landet Egypt. 57Og fra alle land kom det folk til Egypt for å kjøpe korn hos Josef, for hungersnøden var stor over hele jorden.