1 Mosebok 34
NB
34
Dina krenkes av Sikem
1Dina, Jakobs datter med Lea, gikk en gang ut for å se på landets døtre. #30:21. 2Og Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen i landet, så henne. Han tok henne og lå med henne og krenket henne. 3Men hjertet hans hang ved Dina, Jakobs datter, han elsket piken og talte kjærlig til henne. 4Så talte Sikem med sin far Hamor og sa til ham: Sørg for at jeg får denne piken til kone! 5Jakob fikk høre at Sikem hadde vanæret Dina, hans datter. Men sønnene hans var ute på marken med buskapen, og Jakob tidde med det til de kom hjem. 6Men Hamor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham. 7Da Jakobs sønner kom hjem fra marken og fikk høre om dette, ble de forbitret og fulle av harme. For Sikem hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge med Jakobs datter - slikt burde ikke skje. #5Mos 22:21. 2Sam 13:12. 8Men Hamor talte med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved deres datter. Kjære, la ham få henne til kone! 9Inngå svogerskap med oss. Gi oss deres døtre og ta dere våre døtre.
10Bli boende her hos oss! Landet skal være åpent for dere. Bo her og dra omkring, og skaff dere eiendommer her. 11Og Sikem sa til hennes far og til hennes brødre: La meg finne nåde i deres øyne, så skal jeg gi dere det dere krever av meg. 12Krev bare så meget dere vil av meg i medgift og andre gaver! Jeg skal gi det dere vil ha. La meg bare få piken til kone! 13Men Jakobs sønner svarte Sikem og Hamor, hans far, med svik, da de talte med dem, fordi han hadde vanæret deres søster Dina. 14De sa til dem: Dette er noe vi ikke kan gjøre. Det ville være en skam for oss å gi søsteren vår til en mann som har forhud.
15Bare på det vilkår vil vi gå med på dette: At dere blir som vi og alt mannkjønn hos dere lar seg omskjære.
16Da vil vi gi døtrene våre til dere, og vi vil gifte oss med deres døtre og bo hos dere, slik at vi blir ett folk. 17Men dersom dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
18Og de syntes godt om deres ord, både Hamor og hans sønn Sikem.
19Den unge mannen drøyde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som sto høyest i ære i sin fars hus. 20Hamor og hans sønn kom til porten i sin by, og de talte med byens menn og sa:
21Disse mennene vil gjerne leve i fred med oss. La dem derfor bo i landet og dra omkring her, for se, landet er jo vidt nok for dem. La oss ta døtrene deres til koner, og gi dem våre døtre. 22Men bare på det vilkår vil mennene gå med på å bo blant oss og bli ett folk med oss, at alt mannkjønn blant oss lar seg omskjære, likesom de er omskåret. 23Deres buskap og gods og alle deres kløvdyr - blir det ikke alt vårt hvis vi nå bare er dem til vilje slik at de blir boende hos oss? 24Alle som hørte hjemme i hans by, hørte på Hamor og hans sønn Sikem. Og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, ble omskåret. 25Men det skjedde på den tredje dagen, da de hadde smerte av sårene, da tok Jakobs sønner Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn i hjel. #49:5,6. 26Også Hamor og hans sønn Sikem slo de i hjel med sverdets egg. Og de tok Dina ut av Sikems hus og dro bort. 27Jakobs sønner falt over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret. 28De tok deres småfe og storfe og deres esler, både det som var i byen og det som var ute i marken. 29Alt godset og alle barna og kvinnene deres førte de bort som bytte, og alt det som var i husene. 30Da sa Jakob til Simeon og Levi: Dere har ført meg i stor ulykke ved å bringe meg i vanry blant landets folk, blant kana’aneerne og ferisittene. Jeg råder jo bare over en liten flokk. Slår de seg sammen mot meg, vil de drepe meg, så både jeg og mitt hus går til grunne. 31Men de svarte: Skulle han få behandle søsteren vår som en hore?