1 Mosebok 30
NB
30
1Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble hun misunnelig på søsteren sin. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg! 2Da ble Jakob brennende harm på Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livsfrukt! #20:18. 29:31. 2Kong 5:7. 3Da sa hun: Se, her er trellkvinnen min, Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, slik at også jeg kan få barn ved henne. #16:2.
4Så ga hun ham sin trellkvinne Bilha til kone, og Jakob gikk inn til henne. 5Og Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn. 6Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak, han har hørt bønnen min og gitt meg en sønn. Derfor ga hun ham navnet Dan*. #*hebr. dommer.
7Og Bilha, Rakels trellkvinne, ble igjen med barn og fødte Jakob enda en sønn. 8Rakel sa da: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nå har jeg vunnet! Og hun kalte ham Naftali*. #*ordspill med et hebr. ord som betyr å kjempe. 9Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun Silpa, trellkvinnen sin, og ga Jakob henne til kone.
10Og Leas trellkvinne Silpa fødte Jakob en sønn. 11Lea sa: For en lykke! Og hun kalte ham Gad*. #*lykke. 12Og Silpa, Leas trellkvinne, fødte Jakob enda en sønn. 13Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For kvinner vil prise meg lykkelig. Og hun ga ham navnet Asjer*. #Luk 1:48. *prise lykkelig.
14En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut på marken og fant alruner som han tok hjem til Lea, sin mor. Da sa Rakel til Lea: Kjære, gi meg noen av din sønns alruner*! #*plante som en trodde kunne øke fruktbarheten. 15Men hun svarte: Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du nå også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Så la ham da ligge hos deg i natt hvis jeg får din sønns alruner! 16Da Jakob om kvelden kom inn fra marken, gikk Lea ut for å møte ham, og hun sa: Det er meg du skal komme inn til, for jeg har tinget deg for min sønns alruner! Så lå han hos henne denne natten. 17Og Gud hørte Lea, hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn. #29:32-35. 18Da sa Lea: Gud har gitt meg min lønn, fordi jeg ga min mann trellkvinnen min. Og hun kalte ham Issakar*. #*navnet minner om det hebr. ordet for lønn. 19Deretter ble Lea igjen med barn og fødte Jakob en sjette sønn. 20Da sa Lea: Gud har gitt meg en god gave! Nå kommer mannen min til å bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*. #*på hebr. ordspill med et ord som betyr bo hos. 21Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina. 22Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv. #1Sam 1:19,20. 23Hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min vanære. 24Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi meg enda en sønn! #*på hebr.#ordspill med et ord som betyr å legge til, fortsette.
Jakob blir meget rik
25Og det skjedde, da Rakel hadde født Josef, at Jakob sa til Laban: La meg fare, så jeg kan dra til min boplass og til mitt eget land. 26Gi meg konene mine og barna mine, som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra av sted. Du vet jo selv hvordan jeg har tjent deg. #29:18,27. 31:38,41. 27Da sa Laban til ham: Om jeg nå bare fant velvilje hos deg! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld at Herren har velsignet meg. #39:5. 28Og han sa: Si bare hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det. 29Men Jakob svarte: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hva buskapen din er blitt til mens jeg har hatt tilsyn med den. 30For det var lite det du hadde før jeg kom hit, men nå har det økt til en stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg satte min fot! Og nå, når skal jeg også få gjøre noe for mitt eget hus? 31Da sa Laban: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe! Men dersom du vil gjøre som jeg nå sier, så skal jeg fortsette å gjete buskapen din og vokte den. 32I dag vil jeg gå gjennom hele buskapen din, og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er svart blant sauene, likeså alt som er spraglet og flekket blant geitene, og disse skal være lønnen min. 33Slik skal min redelighet vitne for meg i fremtiden, når du siden kommer og ser over min lønn: Finnes det hos meg noen geit som ikke er flekket og spraglet, eller noen sau som ikke er svart, så er det stjålet. 34Laban sa: Ja visst! La det være slik du har sagt. 35Samme dag skilte han (Laban) ut de stripete og spraglete geitebukker og alle flekkete og spraglete geiter, alt som hadde noe hvitt på seg, og han skilte ut alt som var svart blant sauene. Dette lot han så sønnene sine ta hånd om. 36Så la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob. Og Jakob gjette resten av Labans småfe. 37Men Jakob tok seg friske kjepper av poppel og hassel og lønn, og han skavde hvite striper på dem så det hvite på kjeppene ble bart. 38Han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene, i vanntrauene hvor småfeet kom for å drikke, like foran småfeet. For de paret seg når de kom for å drikke. 39Så paret småfeet seg ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger. 40Så skilte Jakob disse lammene ut, men lot småfeet vende øynene mot det stripete og alt det svarte blant Labans småfe. Slik fikk han flokker for seg selv og slapp dem ikke sammen med Labans småfe. 41Nå skjedde det slik, at hver gang det sterke småfeet paret seg, la Jakob kjeppene midt for øynene på dem i rennene, for at de skulle pare seg ved kjeppene. 42Men når det var svakt småfe, la han ikke kjeppene der. Slik kom de svake til å tilhøre Laban, og de sterke Jakob. 43Og mannen ble meget rik. Han fikk store buskaper, og trellkvinner og treller og kameler og esler. #12:16. 13:2. 24:35. 26:13,14. Ord 10:22.