1 Mosebok 21
NB
21
Isak blir født
1Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara slik han hadde lovt. #17:16,19,21. 18:10,14. 2Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans høye alder, til fastsatt tid som Gud hadde talt til ham om. #Gal 4:22. Heb 11:11. 3Og sønnen som Abraham hadde fått, som Sara hadde født ham, ga han navnet Isak. #17:19,21. 4Abraham omskar Isak, sin sønn, da gutten var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham. #17:10-12. Apg 7:8. 5Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak. 6Da sa Sara: Gud har gjort det så jeg må le! Alle som hører dette, vil le med meg. #17:17. 18:12,13.
7Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi småbarn bryst! Og så har jeg født ham en sønn i hans høye alder. 8Gutten vokste og ble avvent, og Abraham gjorde et stort gjestebud den dagen Isak var avvent.
Hagar og Ismael sendes ut i ørkenen
9Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet, #16:15. Gal 4:29.
10og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve med sønnen min, med Isak. #Gal 4:30. 11Dette gjorde Abraham meget ondt for sønnens skyld. 12Men Gud sa til Abraham: Frykt ikke for guttens eller din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en ætt. #17:21. Rom 9:7. Heb 11:18.
13Men også trellkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn. #16:10. 17:20. 25:16. 14Da sto Abraham tidlig opp om morgenen, og han tok brød og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar og la det på skulderen hennes. Han ga henne gutten med og sendte henne bort. Hun dro av sted og gikk seg vill i villmaken ved Be’er-Sjeba. #v.31.
15Da det var forbi med vannet i skinnsekken, la hun gutten fra seg under en busk. 16Så gikk hun og satte seg et stykke fra, omtrent så langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se på at gutten dør. Hun satt der et stykke fra ham, og brast i gråt. 17Men Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt guttens gråt der han ligger. 18Stå opp! Reis gutten opp og hold ham fast i hånden. For jeg vil gjøre ham til et stort folk. #v.13. 16:10. 25:12. 19Og Gud åpnet hennes øyne så hun fikk se en vannkilde. Da gikk hun dit og fylte skinnsekken med vann, og hun lot gutten drikke. 20Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde ute i ødemarken, og han ble bueskytter. 21Han bosatte seg i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.
Abrahams pakt med Abimelek
22På denne tiden kom Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt det du gjør! #20:14. 26:26,28.
23Så tilsverg meg nå her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot meg og min sønn eller min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot deg, så skal du gjøre det samme mot meg og mot det landet hvor du har bodd som fremmed. 24Og Abraham sa: Ja, jeg sverger. 25Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold. 26Abimelek svarte: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Verken har du sagt meg det, eller har jeg hørt det før i dag. 27Da tok Abraham småfe og storfe og ga Abimelek, og de to gjorde en pakt med hverandre. 28Og Abraham stilte sju sauelam av buskapen for seg selv. 29Abimelek spurte da Abraham: Hva betyr det at du har stilt disse sju sauelam her for seg selv? 30Han svarte: Disse sju lammene skal du ta i mot av meg, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen. 31Derfor kalte de dette stedet Be’er-Sjeba*, for der gjorde de begge sin ed. #*eds-brønnen. 32Så gjorde de da en pakt ved Be’er-Sjeba, og Abimelek og Pikol, hærføreren hans, brøt opp og vendte tilbake til filisterlandet. 33Abraham plantet en tamarisk i Be’er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
34Og Abraham bodde som fremmed i lang tid i filistrenes land.