Esekiel 31
NB
31
Budskap til farao
1I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så: 2Menneskesønn! Si til farao, kongen i Egypt, og til hans larmende hop: Hvem er du lik i din storhet? 3Se, Assur var en seder på Libanon med vakre greiner, en skyggefull skog og høy av vekst, og hans krone nådde opp mellom skyene.
4Vannet gjorde ham stor, vanndypet gjorde ham høy. Elven gikk rundt om det stedet hvor han var plantet, og sendte sine vannløp ut til alle markens trær. 5Derfor ble han høyere av vekst enn alle markens trær. Han fikk mange greiner og lange kvister, fordi det var så rikelig med vann der han bredte seg ut. 6På hans kvister bygde alle himmelens fugler rede, og under hans greiner fødte alle markens dyr sine unger. I hans skygge bodde alle de forskjellige folkeslag. #17:23. Dan 4:12. Matt 13:32. 7Han var fager i sin storhet, med sine lange greiner. For ved hans rot var det rikelig med vann. 8Sedrene i Guds hage stilte ikke ham i skyggen. Sypresser var ikke å ligne med hans kvister, og lønnetrær var ikke som hans greiner. Ikke noe tre i Guds hage var å ligne med ham i skjønnhet. 9Vakker hadde jeg gjort ham i hans rikdom på greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte ham. 10Derfor, så sier Herren Herren: Fordi han er blitt så høy av vekst og har strakt sin krone opp mellom skyene, og han er blitt overmodig fordi han er blitt så høy, #28:17. Jes 2:12. Dan 4:11 ff.
11så gir jeg ham i hendene på folkenes hersker, så han kan gjøre med ham som han vil. For hans ugudelighets skyld drev jeg ham ut. 12Og fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle daler falt hans kvister. Og hans greiner ble brukket ved alle landets bekker. Alle jordens folk steg ned fra hans skygge og lot ham ligge. 13På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og alle markens dyr var ved hans greiner, 14for at ingen trær som vokser ved vann, skal bli overmodige av sin vekst og strekke sin krone opp mellom skyene, og for at de sterkeste av dem, alle de som suger vann i seg, ikke skal stå der i sin høyde. For de er alle sammen overgitt til døden og må ned til dødsrikets land, blant menneskenes barn, til dem som har fart ned i graven. #26:20. 15Så sier Herren Herren: Den dagen han for ned til dødsriket, lot jeg vanndypet sørge. Jeg dekket det til for hans skyld. Jeg stanset dets strømmer, og mange vann ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sort for hans skyld, for alle markens trær tørket bort for hans skyld. #32:7,8. 16Ved braket av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg lot ham fare ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i graven. Da ble de trøstet i dødsrikets land alle Edens trær, de beste og fagreste på Libanon, alle de som hadde suget vann til seg. #32:18. 17Også de for sammen med ham ned i dødsriket, til dem som var drept med sverdet. For som hans arm hadde de sittet i hans skygge midt iblant folkene. 18Hvem er da du lik i herlighet og storhet blant Edens trær? - Så skal du da bli støtt ned sammen med Edens trær til dødsrikets land. Midt blant uomskårne skal du ligge, sammen med dem som er drept med sverdet. Slik skal det gå farao og hele hans larmende hop, sier Herren Herren.