Esekiel 24
NB
24
Ve over blodbyen!
1Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og det lød så: #2Kong 25:1. Jer 39:1. 52:4. 2Menneskesønn! Skriv opp for deg navnet på denne dagen, nettopp denne dagen! Babels konge har leiret seg mot Jerusalem nettopp på denne dagen. 3Og sett fram en lignelse for dette gjenstridige folket og si til dem: Så sier Herren Herren: Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den! #11:3 ff. Jer 1:13. 4Legg kjøttstykkene sammen i den, alle gode stykker, lår og bog! Fyll den med de beste benene! 5Ta det beste av småfeet, og legg så et bål under den for å koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den. 6Derfor sier Herren Herren: Ve blodbyen! Den rustne gryten, som rusten ikke er gått av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd om det. #22:2.
7For det blodet den har utøst, er ennå i den. Den har helt det ut på nakne berget, den har ikke øst det ut på jorden, så mulden kunne dekke over det. 8For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn, lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulle bli skjult. 9Derfor sier Herren Herren: Ve blodbyen! Også jeg vil gjøre bålet stort. 10Legg mye ved på, tenn opp ilden! La kjøttet bli mørt og suppen koke inn, så benene blir svidd. 11La den bli stående tom på glørne, for at den kan bli het, og kobberet bli glødende, og urenheten smeltes bort og rusten fortæres! 12Trettende arbeid har den voldt meg, og likevel er ikke all rusten gått av den. I ilden med rusten! 13Din urenhet er en skam. Jeg har renset deg, men du er ikke blitt ren, derfor skal du ikke mer bli fri din urenhet før jeg får stilt min harme på deg. 14Jeg, Herren, har talt. Det kommer, jeg vil gjøre det! Jeg lar det ikke være og sparer ikke og angrer ikke. Etter din ferd og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren Herren.
Esekiels sorg
15Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
16Menneskesønn! Se, jeg tar dine øynes lyst fra deg ved en brå død. Men du skal ikke klage og ikke gråte, og dine tårer skal ikke renne. 17Sukk i stillhet og hold ikke sørgefest som etter en død! Bind din lue på deg og ta skoene på dine føtter, og dekk ikke skjegget til, og spis ikke mat som folk sender deg! #3Mos 10:6. 13:45. 2Sam 15:30. Jer 16:7. Mika 3:7. 18Så talte jeg til folket om morgenen, og min hustru døde om kvelden. Og morgenen etter gjorde jeg som det var blitt sagt meg. 19Da sa folket til meg: Vil du ikke si oss hva det betyr at du gjør dette?
20Jeg svarte dem: Herrens ord kom til meg, og det lød så: 21Si til Israels hus: Så sier Herren Herren: Se, jeg vanhelliger min helligdom, deres herlige stolthet, deres øynes lyst og deres sjels lengsel. Og deres sønner og døtre, som dere har latt bli tilbake, skal falle for sverdet. 22Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke skjegget, og den maten som folk sender dere, skal dere ikke spise. 23Luer skal dere ha på hodet og sko på føttene. Dere skal ikke klage og ikke gråte. Men dere skal visne bort i deres misgjerninger og sukke med hverandre. #3Mos 26:39. 24Esekiel skal være et tegn for dere. Nøyaktig som han har gjort, skal dere gjøre. Når det kommer, da skal dere kjenne at jeg er Herren Herren. #12:6,11. Luk 11:30. 25Og du, menneskesønn! På den dagen når jeg tar deres vern, deres herlige fryd, deres øynes lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre, fra dem, 26på den dagen skal det komme flyktninger til deg og forkynne det. #33:21 ff. 27Den dagen skal din munn åpnes, når flyktningene er kommet. Da skal du tale og ikke mer være målløs. Du skal være til et tegn for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren. #3:26. 33:22.