Esekiel 19
NB
19
Klagesang over Israels fyrster
1Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster. 2Du skal si: Hva er din mor? En løvinne*! Mellom løver hvilte hun, blant unge løver fikk hun sine løveunger. #*Juda. 3Hun oppfostret en av sine unger*. Han ble en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker. #*Joakas, 2Kong 23:31 ff. 4Men hedningefolk fikk høre om ham. Han ble fanget i deres grav, og de førte ham med neseringer til landet Egypt. #2Kong 23:33,34. 2Krøn 36:4. 5Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, at hennes håp var gått til grunne, tok hun en annen av sine unger* og gjorde ham til en ung løve. #*Jojakin. 6Han gikk omkring blant løver. Han ble en ung løve, han lærte å rane og røve, han åt mennesker. 7Han voldtok deres enker og ødela deres byer. Landet og alt som fantes der, ble forferdet ved lyden av hans brøl. 8Da satte folkene fra landskapene rundt omkring sitt garn opp imot ham og spente det ut over ham. Han ble fanget i den graven de hadde gravd. 9Så satte de ham med krok i nesen i et bur og førte ham til kongen i Babel. Der satte de ham i en fast borg, for at hans røst ikke mer skulle høres på Israels fjell. #2Kong 24:15. 2Krøn 36:10. 10Mens du levde i ro, var din mor som et vintre plantet ved vann. Fruktbart og fullt av greiner var det, fordi det hadde mye vann. #Sal 80:9 ff.
11Og det fikk sterke greiner, tjenlige til herskerspir. Det hevet seg høyt opp mellom skyene, og var lett å få øye på, på grunn av sin høyde og sine mange ranker. 12Da ble det rykket opp i harme og kastet til jorden, og østavinden tørket bort dets frukt. De sterke greinene ble revet av og tørket bort. Ild fortærte dem. 13Og nå er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land. 14Det gikk ild ut fra en av dets greiner. Den fortærte dets frukt, og det er ikke mer noen sterk grein på det til herskerspir. Dette er en klagesang, og til en klagesang skal det bli. #17:13 ff. 2Kong 24:20. 25:1 ff.