2 Mosebok 8
NB
8
1Da sa Herren til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! 2Dersom du nekter å la dem fare, da vil jeg plage hele ditt land med frosk. 3Nilen skal vrimle av frosk, og de skal krype opp og komme inn i ditt hus og i ditt sovekammer og opp i din seng, inn i dine tjeneres hus, til ditt folk, i dine bakerovner og i dine deigtrau. 4Ja, på deg, på ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype opp. 5Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden med din stav over elvene, over kanalene og over sjøene, og la froskene komme opp over hele landet Egypt. 6Da rakte Aron ut sin hånd over vannet i Egypt, og froskene kom opp og dekket hele landet Egypt. #Sal 78:45. 105:30. 7Men spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot froskene komme opp over landet Egypt. #7:11,22. 8Da kalte farao Moses og Aron til seg og sa: Be til Herren at han vil ta froskene bort fra meg og mitt folk! Da vil jeg la folket fare, så de kan ofre til Herren. #10:16,17. 12:31.
9Moses sa til farao: Ha selv den ære å si når jeg skal be for deg og dine tjenere og for ditt folk at froskene må bli drevet bort fra deg og dine hus, så de bare blir tilbake i Nilen. 10Han svarte: I morgen. Da sa Moses: Det skal bli som du vil, og du skal kjenne at det ikke er noen som Herren vår Gud. #9:14. 15:11. 18:11.#5Mos 3:24. 4:35,39. Sal 86:8. Jer 10:7. 11Froskene skal vike fra deg og dine hus og fra dine tjenere og ditt folk, bare i Nilen skal de bli tilbake. 12Så gikk Moses og Aron ut fra farao. Moses ropte til Herren på grunn av froskene som han hadde ført over farao. 13Og Herren gjorde som Moses hadde sagt. Froskene som var i husene og gårdene og på markene, døde bort.
14De samlet dem i hauger, og det stinket over hele landet. 15Men da farao så at det var blitt lettere, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik som Herren hadde sagt. #7:4,13. 16Da sa Herren til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg over hele landet Egypt. 17Og de gjorde så. Aron rakte ut hånden med staven og slo i støvet på jorden. Da kom det mygg både på folk og fe. Alt støvet på jorden ble til mygg i hele landet Egypt. 18Spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster, de forsøkte å få mygg fram, men greide det ikke. Og myggen ble sittende på mennesker og dyr. 19Da sa spåmennene til farao: Dette er Guds finger! - Men faraos hjerte var og ble forherdet, han hørte ikke på dem, slik som Herren hadde sagt. #7:5,13. 10:7. Sal 64:10. Luk 11:20. 20Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp i morgen, og still deg fram for farao når han går ned til elven. Og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! 21For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over deg og dine tjenere og ditt folk og dine hus. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, ja, også jorden de står på. 22Men på den dagen vil jeg unnta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet.
23For jeg vil sette en frelse til skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje. 24Og Herren gjorde som han hadde sagt. Det kom svære fluesvermer i faraos hus og i hans tjeneres hus. I hele Egypt ble landet herjet av fluesvermer. 25Da kalte farao til seg Moses og Aron og sa: Gå og ofre til deres Gud her i landet! #v.8. 26Men Moses sa: Det er ikke rett å gjøre slik. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er avskyelig for egypterne. Om vi nå like for egypternes øyne ofret det som er avskyelig for dem, ville de da ikke steine oss? #1Mos 43:31. 46:34. 27Vi vil dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han har sagt oss. #3:18. 5:3.
28Da sa farao: Jeg vil la dere fare, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Men dere må ikke dra langt bort. Be for meg! 29Moses svarte: Se, jeg går nå ut og vil be til Herren, og i morgen skal fluesvermene vike bort fra farao, fra hans tjenere og fra hans folk. Bare nå farao ikke igjen vil gå fram med svik, så han ikke lar folket fare for å ofre til Herren. 30Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren. 31Og Herren gjorde som Moses ba, han lot fluesvermene vike bort fra farao, fra hans tjenere og fra hans folk, det ble ikke én tilbake. 32Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen. Han lot ikke folket fare.