2 Mosebok 4
NB
4
Herren gir Moses makt til å gjøre tegn
1Moses svarte: Se, de vil ikke tro meg og ikke høre på meg! De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg. 2Da sa Herren til ham: Hva er det du har i hånden? Han svarte: En stav. #v.17,20. 3Da sa han: Kast den på jorden! Han kastet den på jorden. Da ble den til en slange, og Moses flyktet for den. #7:10-12. 4Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd og grip den i halen! Så rakte han ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans. 5Så må de vel tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg. #3:6. 6Og Herren sa videre til ham: Stikk hånden inn på brystet! - Han stakk hånden inn på brystet, og da han dro den ut, se, da var hånden blitt spedalsk, som snø.
7Og han sa: Stikk hånden inn på brystet igjen! - Han stakk igjen hånden inn på brystet, og da han dro den ut, se, da var den igjen blitt som hans legeme ellers. 8Om de nå ikke tror deg eller hører på det første tegnets vitnesbyrd, så vil de i hvert fall tro på det andre. 9Men tror de ikke på disse to tegnene, og vil de ikke høre på deg, da skal du ta vann i elven og helle det ut over tørre marken. Og vannet du tar fra elven, skal bli til blod på marken. #7:17,19,20. 10Men Moses sa til Herren: Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener. Jeg er tung i mæle og tung i tale. #6:12,30. Jer 1:6.
11Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale. #v.15,16. Matt 10:19,20. Mark 13:11.#Luk 12:11,12. 21:14,15. 13Men han sa: Å Herre, send bud med hvem du ellers vil! 14Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: Har du ikke din bror Aron, levitten? Han kan tale, det vet jeg! Nå kommer han deg også i møte, og når han ser deg, blir han glad. #v.27. 15Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. #v.12,30. 16Han skal tale til folket for deg. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham. #7:1,2. Jes 51:16. Jer 1:9. 17Ta nå denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene.
Moses reiser tilbake til Egypt
18Så gikk Moses, og da han kom tilbake til Jetro, sin svigerfar, sa han til ham: La meg nå få dra tilbake til brødrene mine i Egypt og se om de ennå er i live. Og Jetro sa til Moses: Dra bort i fred!
19Og Herren sa til Moses i Midian: Dra av sted og vend tilbake til Egypt! Nå er de døde, alle de som sto deg etter livet. #2:15. Matt 2:20. 20Så tok Moses sin kone og sine sønner og satte dem på et esel og vendte tilbake til landet Egypt. Og Moses tok Guds stav i hånden. #v.17. Apg 7:29. 21Og Herren sa til Moses: Når du nå vender tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de under som jeg har gitt deg makt til å gjøre, for faraos øyne. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare. #7:3,13,22. 8:15,19,32. 9:7,12,34.#10:1,20,27. 11:10. 14:4,17. Rom 9:18. 22Da skal du si til farao: Så sier Herren: Min sønn, min førstefødte, er Israel. 23Jeg sa til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du ville ikke la ham fare. Derfor vil jeg nå slå i hjel din sønn, din førstefødte. #11:5. 12:29. 24Mens de var på veien, på et hvilested, skjedde det at Herren kom mot ham og ville ta livet av ham. #1Kong 19:4. Jon 4:3.
25Da tok Sippora en skarp stein, med den skar hun bort sin sønns forhud og kastet den for Moses’ føtter og sa: Du er meg en blodbrudgom. #1Mos 17:14. Jos 5:2,3. 26Så lot Herren ham være. Da sa hun: En blodbrudgom for omskjærelsens skyld. 27Herren sa til Aron: Gå Moses i møte i ørkenen! Han gikk av sted og møtte Moses ved Guds berg, og kysset ham. #v.14. 3:1.
28Og Moses kunngjorde for Aron alle de ordene som Herren hadde sendt ham med, og alle de tegnene han hadde befalt ham å gjøre. 29Så gikk Moses og Aron og samlet alle de eldste av Israels barn.
30Og Aron bar fram alle de ordene Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øyne. 31Og folket trodde. Da de hørte hvordan Herren hadde sett til Israels barn og gitt akt på deres nød, bøyde de seg og tilba. #3:16,18.