5 Mosebok 32
NB
32
Moses’ avskjedssang
1Lytt, dere himler, og jeg vil tale! La jorden høre på min munns ord! #4:26. 31:28. Jes 1:2. 2La min lære risle som regnet, og mine ord dryppe som duggen, som regnskur på grønne spirer, som regnbyger på urter og gress! 3For Herrens navn vil jeg forkynne. Gi vår Gud ære! #Sal 34:4. Åp 14:7. 4Klippen! Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han. #v.15,18,30. 7:9. 1Mos 18:25. Sal 25:8. 92:16. 5Dårlig handlet de mot ham, de er ikke sønner av ham, en fordervet og vrang slekt. #Jes 1:3 ff. Matt 17:17. Fil 2:15.
6Lønner dere Herren slik, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din Far, som gjorde deg til sin eiendom? Han skapte deg og dannet deg. #v.28. Sal 74:2. Mal 1:6. 7Kom svunne dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre deg det - dine gamle, de vil si deg det.
8Da Den Høyeste ga folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes grenser etter tallet på Israels sønner.
9For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvedel.
10Han fant ham i et øde land, i villmarken, blant hyl fra villdyr i ørkenen. Han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øyesten. #1:19. Sal 17:8. Jer 2:6. Sak 2:12.
11Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, slik bredte han ut sine vinger. Han tok ham opp og bar ham på sine slagfjær. #1:31. 33:12. 2Mos 19:4. Jes 31:5. 63:9. 12Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham. 13Han lot ham fare fram over jordens høyder. Han åt markens grøde. Han lot ham suge honning av klippen og olje av det hardeste fjell. 14Han ga ham rømme av kyr og melk av sauer og fett av lam og av værer fra Basan og av bukker, og hvetens feteste marg. Druers blod drakk du, skummende vin. 15Da ble Jesurun* fet og spente bakut - du ble fet og tykk og stinn. Han forkastet Gud, som hadde skapt ham, og foraktet sin frelses klippe. #31:20. Neh 9:25,26. Sal 95:1. *den oppriktige. 16De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder, ved motbydelige avguder vakte de hans harme. 17De ofret til åndemaktene*, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nylig oppkommet, som deres fedre ikke fryktet. #Sal 106:37. *de onde ånder som står bak#avgudene, se 1Kor 10:20. 18Klippen, ditt opphav, enset du ikke. Du glemte Gud, han som fødte deg. 19Herren så det og forkastet dem, for hans sønner og døtre hadde krenket ham. 20Og han sa: Jeg vil skjule mitt åsyn for dem. Jeg vil se hva ende det vil ta med dem. For en vrang slekt er de, barn som det ikke er troskap i. #31:17 ff. Matt 17:17. 21De vakte min nidkjærhet med det som ikke er Gud. De vakte min harme ved sine tomme avguder. Også jeg vil vekke deres nidkjærhet med det som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres harme. #v.16. 1Kong 16:13,26. Rom 10:19. 22For en ild er opptent i min vrede og brenner til dypeste dødsrike. Den fortærer landet og dets grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann. 23Jeg vil samle ulykker over dem. Alle de pilene jeg har, vil jeg bruke mot dem. #Sal 18:15. 45:6. Esek 14:21. 24De skal utsuges av sult og fortæres av brennende feber og giftig sott. Villdyrs tann vil jeg sende mot dem og eiter av ormen som kryper i støvet. #28:22. 3Mos 26:22. 25Ute skal sverdet, inne i kamrene skal redsel rive bort både unge menn og jomfruer, det diende barnet og den gråhårede mannen. 26Jeg sa: Jeg vil knuse dem, utslette minnet om dem blant menneskene! 27Men jeg fryktet for at fiendene skulle krenke meg, at deres motstandere skulle mistyde det og si: Det var vår hånd som var så sterk, det var ikke Herren som gjorde alt dette. #4Mos 14:13-16. Esek 20:14. 28For de er et folk uten visdom, det er ikke forstand hos dem. 29Dersom de var vise, ville de forstå dette, innse hvordan det vil gå dem til slutt. 30Hvordan kunne én forfølge tusen, og to drive ti tusen på flukt, hvis ikke deres klippe hadde solgt dem, og Herren overgitt dem? #Sal 44:13. Jes 30:17. 31For deres klippe er ikke som vår klippe - det kan våre fiender selv vitne! 32Deres vintre er av Sodomas vintre og fra Gomorras marker. Deres druer er giftige druer, de har beske klaser. 33Deres vin er slangers brennende gift og fryktelig ormeeiter. 34Er ikke dette gjemt hos meg, under segl i mine lagerrom? 35Meg hører hevn og gjengjeldelse til på den tid når deres fot vakler. For deres undergangs dag er nær, hastig kommer det som venter dem. #Rom 12:19. Heb 10:30. 2Pet 2:3. 36For Herren skal dømme sitt folk og ha medynk med sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, at det er ute både med store og små. 37Og han skal si: Hvor er nå deres guder, klippen som de satte sin lit til, 38de som åt fettet av deres slaktoffer og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise seg og hjelpe dere! La dem være deres vern! #Dom 10:14. 1Sam 12:21. Jer 2:28. 39Nå ser dere hvem jeg er, og at det er ingen Gud uten meg. Jeg tar liv og gir liv. Jeg sårer, og jeg leger, og det er ingen som redder av min hånd. #4:35. 1Sam 2:6. Jes 43:10. 45:5,14. Hos 6:1,2. 40For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever evig: 41Når jeg kvesser mitt lynende sverd og tar dommen i min hånd, da vil jeg føre hevn over mine fiender og gjengjelde dem som hater meg. #Sal 7:13. 42Jeg vil gjøre mine piler drukne av blod, og mitt sverd skal ete kjøtt, blod av falne og fangne, av fiendtlige høvdingers hode. 43Dere hedninger, pris hans folk! For han hevner sine tjeneres blod. Over sine fiender fører han hevn, og han gjør soning for sitt land, for sitt folk. #Sal 9:13. 79:10. Rom 15:10. Åp 19:2. 44Så kom da Moses og sa fram hele denne sangen for folket, han og Josva, Nuns sønn. #2Mos 33:10. 4Mos 13:8,16. 45Og da Moses var ferdig med å tale alle disse ordene til hele Israel, 46sa han til dem: Akt på alle de ordene som jeg i dag gjør til et vitne mot dere. Byd deres barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov! #31:26. Esek 40:4. 44:5. 47For dette er ikke noe tomt ord for dere, men det er deres liv. Og ved dette ordet skal dere leve lenge i det landet dere nå drar til over Jordan og skal ta i eie. #4:40. 30:20. Ord 3:2. Joh 6:63. Rom 10:5.
Herren taler til Moses om hans død
48Samme dag talte Herren til Moses og sa: 49Gå opp på Abarim-fjellet her, på Nebo-fjellet i Moabs land rett imot Jeriko, og se ut over Kana’ans land, som jeg gir Israels barn til eiendom. #3:27. 4Mos 27:12-14. 50Der på fjellet som du går opp på, skal du dø og samles til dine fedre, likesom Aron, din bror, døde på fjellet Hor og ble samlet til sine fedre, #1Mos 25:8. 4Mos 20:25 ff. 51fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin og ikke helliget meg blant Israels barn. #4Mos 20:13. 27:14. 52Du skal få se landet rett foran deg, men du skal ikke komme inn i det landet som jeg gir Israels barn. #1:37. 3:27. 34:4.