Daniel 6
NB
6
Daniel i løvehulen
1Mederen Darius* overtok riket da han var sekstito år gammel. #*mest sannsynlig den samme som Kyros,#perserkongen. 2Darius besluttet å sette ett hundre og tjue satraper over riket. De skulle bo omkring i hele riket. 3Over dem satte han tre riksråder, og Daniel var en av dem. For dem skulle satrapene gjøre regnskap, så kongen ikke skulle lide noe tap. 4Daniel utmerket seg fremfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høy ånd i ham. Derfor tenkte kongen på å sette ham over hele riket.
5Da prøvde riksrådene og satrapene å finne noe å anklage Daniel for når det gjaldt riksstyret. Men de var ikke i stand til å finne noen skyld eller noen urett. For han var tro, og det fantes ingen forsømmelse eller forseelse hos ham. #Sal 94:21. 1Pet 2:20. 3:17. 6Da sa disse mennene: Vi finner ikke noen grunn til anklage mot denne Daniel, om vi da ikke kunne finne noe å anklage ham for i hans gudsdyrkelse.
7Så stormet disse riksrådene og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Darius leve evig! #2:4. 3:9. Sal 59:4. 8Alle riksrådene i riket, stattholderne og satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått om at det bør utstedes en kongelig forordning og gis et strengt påbud: Hver den som i løpet av tretti dager ber til noen gud eller til noe menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen. 9Konge, utsted nå et slikt påbud! La det bli satt opp skriftlig, så det etter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan tilbakekalles. #Est 1:19. 8:8. Sal 118:8. 10I samsvar med dette lot så kong Darius det bli satt opp et skriv med et slikt påbud.
11Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i sitt hus. Der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Og tre ganger om dagen bøyde han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han før hadde gjort. #Sal 37:32,33. 55:18.
12Da stormet disse mennene inn og fant Daniel mens han holdt på å be og bønnfalle sin Gud. 13De gikk så fram for kongen og spurte, med tanke på kongens påbud: Har du ikke sendt ut en befaling om at hver den som i løpet av tretti dager ber til noen gud eller til noe menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det ordet står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov. 14Da tok de til orde og sa der de sto for kongen: Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke aktet på deg, konge, eller på det påbudet du har sendt ut skriv om. Tre ganger om dagen ber han sin bønn. #5:13. Mark 6:26. 15Da kongen hørte dette, ble han dypt bedrøvet og tenkte i sitt hjerte på hvordan han kunne redde Daniel. Helt til solen gikk ned, gjorde han seg umak for å berge ham. 16Da trengte disse mennene inn på kongen og sa til ham: Kongen må vite at den lov gjelder hos mederne og perserne, at ikke noe påbud og ingen forordning som kongen utsteder, kan forandres! 17Kongen befalte da at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker - måtte han frelse deg! 18Så ble en stein ført fram og lagt over hulens åpning. Og kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke skulle kunne skje noen forandring i det som var gjort med Daniel. #Matt 27:60,66.
Daniel blir reddet
19Deretter gikk kongen hjem til sitt slott og fastet hele natten. Han lot ingen av sine medhustruer komme inn til seg. Og søvnen forsvant fra ham. #Est 6:1. Sal 77:5. 20Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 21Da han kom nær til hulen, ropte han på Daniel med sorgfull røst. Han tok til orde og sa: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig dyrker, maktet å frelse deg fra løvene? 22Da svarte Daniel: Kongen leve evig! 23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noen skade. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt. #3:28. Sal 34:8. 91:10,13. 2Tim 4:17. Heb 11:33. 24Kongen ble da overmåte glad og befalte at Daniel skulle dras opp av hulen. Og da Daniel var dratt opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud. #Sal 118:8,9. Jer 39:18.
Darius befaler at alle skal tilbe Daniels Gud
25Da befalte kongen at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle hentes. De ble kastet i løvehulen, sammen med sine koner og barn. Og før de nådde bunnen i hulen, kastet løvene seg over dem og knuste alle deres ben.
26Deretter skrev kong Darius til alle folk, ætter og tungemål som fantes på hele jorden: Fred og fremgang for alle! #4:1 ff. 27Jeg gir hermed det påbud at alle folk i hele mitt kongerikes område skal skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og blir i evighet. Hans rike ødelegges ikke, og hans herredømme varer inntil enden. #4:3,34. 7:14. 28Han frelser og befrir, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden - han som frelste Daniel fra løvenes vold. 29Daniel levde æret og lykkelig under Darius’, det er perseren Kyros’ regjering. #1:21.