Apostlenes gjerninger 7
NB
7
Stefanus taler til folket
1Da sa ypperstepresten: Er dette sant? 2Og Stefanus svarte: Brødre og fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan. #1Mos 11:31. 3Og han sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det landet som jeg vil vise deg! #1Mos 12:1. 15:7. Heb 11:8. 4Da dro han ut fra Kaldeer-landet og slo seg ned i Karan. Og etter at hans far var død, lot Gud ham flytte derfra til dette landet som dere nå bor i. #1Mos 11:32. 12:1-5. 5Han ga ham ingen eiendom i det, ikke en fotsbredd. Men han lovte å gi ham landet til eiendom, og hans ætt etter ham, enda han ikke hadde barn. #1Mos 12:7. 15:2. 17:8. 6Og Gud talte slik: Hans ætt skal leve som utlendinger i et fremmed land. Folket der skal holde dem i trelldom og mishandle dem i fire hundre år. #1Mos 15:13 ff. 2Mos 2:22. 7Men det folket som de skal trelle under, vil jeg dømme, sa Gud. Og deretter skal de dra ut derfra og tjene meg på dette stedet. #2Mos 3:12. 8Og han ga ham omskjærelsens pakt. Han fikk så sønnen Isak og omskar ham på den åttende dagen. Og Isak fikk Jakob, og Jakob de tolv patriarkene. #1Mos 17:10.#21:2-4. 25:26. 29:32 ff. 30:5 ff. 35:16. 1Krøn 1:34. 9Og patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham. #1Mos 37:11,28. 45:4. 10Han fridde ham ut av alle hans trengsler, og ga ham nåde og visdom for faraos, egypterkongens øyne. Og han satte ham til høvding over Egypt og over hele sitt hus. #1Mos 41:40-46. 11Så kom det hunger over hele landet Egypt og Kana’an. Det ble stor nød, og våre fedre fant ikke noe å mette seg med. #1Mos 41:54,55. 42:5. 12Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit, først én gang. #1Mos 42:1,2. 13Den andre gangen ga Josef seg til kjenne for sine brødre, og farao fikk kjennskap til Josefs slekt. #1Mos 45:4,16. 14Josef sendte da bud og kalte til seg sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem sjeler. #1Mos 45:9,13. 15Så dro Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre. #1Mos 46:1,5,6. 49:33. 16De ble ført til Sikem og lagt i den graven som Abraham kjøpte av Hamors barn i Sikem for en kjøpesum av sølv. #1Mos 23:16-18. 33:19. 50:13. Jos 24:32. 17Etter som nå tiden nærmet seg da det løftet Gud hadde gitt til Abraham skulle bli oppfylt, vokste folket og ble tallrikt i Egypt, #1Mos 15:14. 47:27. 2Mos 1:7. 18inntil det sto fram en annen konge over Egypt, en som ikke kjente Josef. #2Mos 1:8. 19Han for fram med list mot vårt folk. Han mishandlet våre fedre og tvang dem til å sette ut sine nyfødte barn, slik at de ikke skulle leve opp. #2Mos 1:22. 20På den tiden ble Moses født. Han var fager for Gud. I tre måneder ble han fostret i sin fars hus. #5:29. 2Mos 2:2. Heb 11:23. 21Men da de hadde satt ham ut, tok faraos datter ham opp og fostret ham som sin egen sønn. #2Mos 2:3,5,10. Heb 11:24 ff. 22Moses fikk opplæring i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger. 23Da han hadde fylt førti år, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn. #2Mos 2:11 ff. 24Da han så en som led urett, hjalp han ham. Han hevnet den som ble mishandlet, og slo egypteren i hjel. 25Han tenkte da at hans brødre skulle forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forsto det ikke. 26Dagen etter kom han over to som sloss, og han prøvde å få dem til å holde fred, og sa: Menn, dere er jo brødre! Hvorfor gjør dere hverandre urett? #2Mos 2:13 ff. 27Men han som gjorde urett mot sin neste, støtte Moses fra seg og sa: Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? #v.35. 2Mos 2:14. 28Du vil kanskje slå meg i hjel, på samme måten som du slo egypteren i hjel i går? 29Dette ordet fikk Moses til å flykte. Han ble en utlending i Midians land og fikk der to sønner. #2Mos 2:15 ff. 18:3. 30Og da førti år var til ende, viste Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen av en brennende tornebusk. #2Mos 3:2. 31Da Moses så det, undret han seg over synet. Men da han gikk borttil for å se på det, kom en røst fra Herren: #2Mos 3:3. 32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp. #2Mos 3:6,15,16. 33Og Herren sa til ham: Løs skoene av dine føtter, for det stedet du står på, er hellig grunn. #2Mos 3:5. 34Jeg har lagt nøye merke til hvordan mitt folk blir mishandlet i Egypt. Deres sukk har jeg hørt, og jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt. #2Mos 3:7,10. Heb 11:27. 35Denne Moses, som de fornektet da de sa: Hvem har satt deg til høvding og dommer? - ham sendte Gud både som høvding og redningsmann ved den engelens hånd som viste seg for ham i tornebusken. #v.27. 2Mos 2:14. 3:2. Sal 77:21. 78:52. 36Han var den som førte dem ut, han gjorde under og tegn i Egypt og i Rødehavet og i ørkenen i førti år. #2Mos 7:3,10,14,21. Sal 105:26,27. 37Han er den Moses som sa til Israels barn: Gud skal reise opp for dere en profet likesom meg av deres brødre. #3:22. 5Mos 18:15.
38Han er den som i menigheten i ørkenen var med engelen som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss. #2Mos 19:3,17. 20:1. 5Mos 9:10. 39Ham ville våre fedre ikke være lydige mot. De skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg til Egypt. #4Mos 14:3. 40De sa til Aron: Gjør oss guder som kan dra foran oss! For vi vet ikke hva som er hendt med denne Moses, han som førte oss ut av landet Egypt. #2Mos 32:1,23. 41Og i de dagene laget de seg en kalv, bar fram offer til avgudsbildet, og gledet seg over det som deres egne hender hadde laget. #2Mos 32:4,8. 42Men Gud vendte seg bort og overga dem til å dyrke himmelens hær, som det står skrevet i profetenes bok: Israels hus! Ga dere meg vel slaktoffer og andre offer i førti år i ørkenen? #Amos 5:25-27. 43Nei, dere bar med dere Moloks telt og guden Remfans stjerne, de bildene dere laget for å tilbe dem, og jeg vil føre dere i landflyktighet helt bortom Babylon. #Jer 25:6. 44Våre fedre hadde vitnesbyrdets telt* i ørkenen. Han som talte til Moses, hadde påbudt ham å gjøre det etter det forbildet han hadde sett. #2Mos 25:8,9. Heb 8:5. 10:1. *Tabernaklet, hvor#vitnesbyrdet, dvs. loven ble oppbevart. 45Dette tok våre fedre i arv, og sammen med Josva førte de det inn i det landet som hedningene hadde eid, de som Gud drev bort for våre fedre. Slik var det like til Davids dager. #Jos 3:3 ff. 18:1. Sal 44:3 ff. 46Han fant nåde hos Gud, og ba om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud. #13:22. 2Sam 7:2. Sal 132:3-5. 47Men Salomo bygde ham et hus. #1Kong 6:1 ff. 8:20. 48Men Den Høyeste bor ikke i hus som er gjort med hender, som profeten sier: #17:24. 1Kong 8:27. 49Himmelen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter. Hva slags hus kan dere da bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet hvor jeg kan hvile? #Jes 66:1 ff. Matt 5:34,35. 50Har ikke min hånd gjort alt dette? 51Dere stivnakker og uomskårne på hjerter og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot - som deres fedre, så også dere! #2Mos 32:9. 33:3. Jer 6:10. 9:26. Esek 44:9. Luk 7:30.
52Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet,#Matt 5:12. 23:31,37. 53dere som har mottatt loven, gitt ved engler, og ikke har holdt den! #Gal 3:19. Heb 2:2.#
Stefanus blir steinet
54Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de skar tenner mot ham. #2:37. 5:33.
55Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. #2:4. Luk 4:1. Rom 8:34. Heb 1:13. 8:1. 12:2. 56Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd! 57Da skrek de med høy røst og holdt seg for ørene, og stormet alle som én inn på ham. #19:29. 58De drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne av seg ved føttene til en ung mann som hette Saulus. #22:20. 5Mos 17:7. 59Og de steinet Stefanus, mens han ba og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! #Sal 31:6. Luk 23:46. 60Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn. #Matt 5:44. Luk 23:34. Joh 11:11.