Rut 2:13-23

Hun sa: La meg finne nåde for dine øyne, min herre! Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, enda jeg ikke engang er som en av de kvinner som er i din tjeneste. Da tiden var kommet til å holde måltid, sa Boas til henne: Kom hit og et av brødet og dypp stykket ditt i vinedikken! Så satte hun seg ved siden av høstfolkene. Han rakte henne ristet korn, og hun spiste og ble mett, og enda hadde hun til overs. Deretter sto hun opp for å sanke. Og Boas bød sine tjenere og sa: Også mellom kornbåndene kan hun sanke. Dere skal ikke gjøre henne fortred. Dere skal også trekke aks ut av kornbåndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem opp. Og dere skal ikke skjenne på henne. Så sanket hun aks på åkeren helt til kvelden. Da hun banket ut det hun hadde sanket, var det omkring en efa bygg. Hun tok det og gikk til byen, og hennes svigermor fikk se det hun hadde sanket. Så tok hun fram det hun hadde til overs etter at hun hadde spist seg mett, og ga henne det. Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok seg av deg! - Og hun fortalte svigermoren sin hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas. Da sa No’omi til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort verken fra de levende eller fra de døde! Og No’omi sa til henne: Den mannen er en nær slektning av oss, han er en av våre løsere*. Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Hold deg til folkene mine til de er ferdige med hele min høst. Og No’omi sa til Rut, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans piker, så du ikke skal komme til å lide noe ondt på en annen manns åker. Så holdt hun seg til Boas’ piker og sanket aks til både bygghøsten og hvetehøsten var slutt. Men hun bodde hos sin svigermor.