Rut 2:1-12

No’omi hadde en frende på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas. En dag sa Rut, moabittkvinnen, til No’omi: Kjære, la meg få gå ut på åkeren og sanke aks etter en jeg finner nåde hos! Hun svarte: Gå du, min datter! Så gikk hun av sted, og hun kom og sanket aks på åkeren etter høstfolkene. Nå traff det seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt. Da kom Boas nettopp fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: Herren være med dere! De svarte: Herren velsigne deg! Og Boas sa til den av tjenerne som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne piken? Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den unge moabittkvinnen som har fulgt No’omi tilbake fra Moabs land. Hun sa: La meg få sanke aks mellom kornbåndene etter høstfolkene! Så kom hun og har stått her fra i morges like til nå. Hun har bare sittet en liten stund i huset. Da sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på noen annen åker og gå heller ikke herfra, men hold deg til mine piker her! Se etter hvor høstfolkene arbeider på åkeren, og gå etter dem! Jeg har befalt tjenerne at de ikke skal røre deg. Blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av det som tjenerne øser opp! Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du tar deg av meg, enda jeg er en fremmed? Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort mot din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og dro til et folk som du før ikke kjente. Må Herren gjengjelde deg hva du har gjort! Gi du må få full lønn av Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger!