Matteus 26:1-13

Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne talen, da sa han til disiplene sine: Dere vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å bli korsfestet. Yppersteprestene og folkets eldste kom nå sammen i huset til ypperstepresten, som hette Kaifas. De rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel. Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket. Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus, da kom en kvinne til ham med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hans hode mens han lå til bords. Men da disiplene så det, ble de harme og sa: Hva skal denne sløsingen tjene til? Salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg! De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd. Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.