1 Mosebok 8:1-16

Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alt feet som var med ham i arken. Og Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank. Dypets kilder og himmelens sluser ble lukket, og regnet fra himmelen stanset. Vannet trakk seg etter hvert tilbake fra jorden, og vannet begynte å minke da hundre og femti dager var gått. I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, ble arken stående på Ararat-fjellene. Og vannet fortsatte å synke inntil den tiende måneden. I den tiende måneden, på den første dagen i måneden, kom fjelltoppene til syne. Da førti dager var gått, åpnet Noah luken han hadde gjort på arken og slapp ut en ravn. Den fløy fram og tilbake inntil vannet var tørket bort fra jorden. Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordens overflate. Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det sto vann over hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden og tok den inn til seg i arken. Han ventet ennå sju dager, og sendte så igjen duen ut av arken. Duen kom til ham da det led mot kveld. Og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. Men han ventet ennå sju dager, så slapp han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mer. Og det skjedde, i det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken og så ut, og se, jorden var tørr. I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden helt tørr. Da talte Gud til Noah og sa: Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine svigerdøtre med deg.