1 Mosebok 44:1-13

Siden bød Josef den som var satt over hans hus: Fyll mennenes sekker med korn, så meget de kan frakte med seg, og legg pengene fra hver enkelt av dem øverst i hans egen sekk. Og legg så begeret mitt, sølvbegeret, øverst i sekken til den yngste, sammen med kornpengene hans. Og mannen gjorde som Josef hadde sagt ham. Om morgenen, så snart det ble lyst, lot de mennene fare med eslene sine. Da de var dratt ut av byen og ennå ikke var kommet langt av sted, sa Josef til husholderen sin: Stå opp og sett etter mennene! Og når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt? Er ikke dette det begeret som herren min drikker av og som han spår i? Dette var dårlig gjort av dere! Og han innhentet dem og sa dette til dem. De sa da til ham: Hvorfor taler min herre så? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt! Se, de pengene som vi fant øverst i sekkene våre, hadde vi med oss tilbake til deg fra Kana’ans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus? Den av tjenerne dine som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres treller. Han sa: Nå vel, la det være som dere sier! Den det blir funnet hos, skal være trellen min. Men dere andre skal være uten skyld. Så skyndte de seg og løftet sekkene ned på jorden og åpnet hver sin sekk. Han undersøkte sekkene, han begynte hos den eldste og sluttet hos den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk. Da flerret de klærne sine. De lesste på hver sitt esel og vendte tilbake til byen.