1 Mosebok 42:1-24

Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor sitter dere her og ser på hverandre? Han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss der, så vi kan leve og ikke dø. Da dro ti av Josefs brødre av sted for å kjøpe korn i Egypt. Men Benjamin, Josefs bror, sendte ikke Jakob med brødrene, for han sa: Det kunne hende ham en ulykke. Så kom da Israels sønner for å kjøpe korn blant de andre som kom, for det var hungersnød i Kana’ans land. Nå var Josef den som rådde i Egypt, og det var han som solgte korn til folket i landet. Og Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet til jorden. Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen. Men han lot som om han var fremmed for dem, han talte hardt til dem og sa: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kana’ans land for å kjøpe korn. Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham. Da mintes Josef det han hadde drømt om dem. Så sa han til dem: Dere er speidere, dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent! De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn. Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke speidere. Men han sa: Nei! Dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent. Da sa de: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kana’ans land. Den yngste er nå hjemme hos vår far, og én er ikke mer. Men Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt. Dere er speidere. Men nå skal dere settes på prøve: Så sant farao lever! Dere slipper ikke herfra før deres yngste bror kommer hit. Send en av dere av sted for å hente denne broren deres, men dere andre skal holdes her som fanger. Så vil det vise seg om dere taler sant. Hvis ikke, er dere speidere, så sant farao lever! Så holdt han dem alle sammen tre dager i fengsel. Den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør nå som jeg sier, så skal dere leve, for jeg frykter Gud. Dersom dere er ærlige folk, så kan en av brødrene bli igjen i fengselet her, men dere andre kan dra av sted og ha med dere korn til dem som sulter hjemme hos dere. Før så deres yngste bror hit til meg, så det kan vise seg at dere taler sant, da skal dere ikke dø. Og slik gjorde de. De sa seg imellom: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi ville ikke høre. Derfor er denne nøden kommet over oss. Ruben tok da til orde og sa til dem: Sa jeg det ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, derfor kreves nå hans blod. Men de visste ikke at Josef forsto dette, for han brukte tolk når han talte med dem. Og han vendte seg bort fra dem og gråt. Så kom han tilbake til dem igjen og talte til dem. Han tok Simeon ut av flokken og bandt ham mens de så på.