1 Mosebok 31:43-55

Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre og barna er mine barn. Buskapen er min buskap - alt det du ser, er mitt! Hva skulle jeg kunne gjøre i dag mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født? Så kom nå, la oss gjøre en pakt, jeg og du. Den skal være et vitne mellom meg og deg. Da tok Jakob en stein og reiste den opp som en minnestein. Og Jakob sa til slektningene sine: Sank sammen stein! De tok steiner og laget en røys, og så holdt de måltid der ved steinrøysa. Laban kalte den Jegar-Sahaduta*, og Jakob kalte den Gal-Ed*. Da sa Laban: Denne røysa skal i dag være vitne mellom meg og deg. Derfor fikk den navnet Gal-Ed, men også Mispa*, for han sa: Herren skal holde vakt mellom meg og deg når vi kommer hverandre av syne. Dersom du skulle fare ille med mine døtre, eller hvis du tar deg andre koner ved siden av mine døtre, da er Gud vitne mellom meg og deg, selv om det ikke er noe menneske med oss. Så sa Laban til Jakob: Se, denne røysa og denne minnesteinen har jeg satt mellom meg og deg. Denne røysa skal være vitne, og minnesteinen skal være vitne om at jeg ikke skal dra forbi denne røysa til deg, og at du ikke skal dra forbi denne røysa og denne minnesteinen for å gjøre ondt. Abrahams Gud og Nakors Gud - han som var deres fars Gud - han skal dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved hans far Isaks redsel. Så ofret Jakob et slaktoffer der på fjellet og innbød slektningene sine til måltid. Og de holdt måltid og ble natten over på fjellet. Tidlig om morgenen sto Laban opp. Han kysset sine sønner og sine døtre, og velsignet dem. Så dro Laban bort og vendte hjem igjen.